Asmund Kristoffersen (A): Oslo kommune har solgt en stor del av Gaustads sykehus sitt område i tillegg til en sykehusavdeling og store rekreasjonsområder til en privat kjøper. Kjøperen skal angivelig bruke området til å bygge boliger på. Dette har skjedd på tross av at Oslo kommune under drøftinger om eiendomsoverdragelser i forbindelse med helsereformen, hadde forpliktet seg til å bruke eiendommen til rusbehandlingsformål.
Kan helseministeren akseptere dette salget?
Begrunnelse
Jeg er gjennom mediene og kontakt med tillitsvalgte ved Gaustad sykehus blitt gjort kjent med dette salget som er meget overraskende og direkte i strid med den avtale som ble gjort mellom Helsedepartementet og Oslo kommune i forbindelse med statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten. I Helsedepartementets brev av 23. oktober 2003 sies det blant annet:
"Helsedepartementet viser til artikkel i Aftenposten der det opplyses at Oslo kommune planlegger å selge deler av eiendommen gnr. 42 bnr. 177 ved Gaustad sykehus. Denne eiendommen var gjenstand for drøftingene med Oslo kommune i forbindelse med statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, men ble etter drøftingene beholdt av kommunen. Dette med bakgrunn av at eiendommen var avsatt til bruk for Rusmiddeletaten som behandlingsinstitusjon. Det vises i den forbindelse også til brev til daværende Sosial- og helsedepartement fra Oslo kommune, Prosjekt sykehusreformen, datert 16. november 2001 der det under overskriften over bygninger/eiendommer hvor det drives annen virksomhet heter: "Gaustad: bnr. 177 og 179. Eiendommen er avsatt til bruk for Rusmiddeletaten som behandlingsinstitusjon.""
Jeg synes dette salget er ytterst oppsiktsvekkende og etter min mening et direkte brudd på avtalen som lå til grunn for at Oslo kommune fikk beholde denne eiendommen ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Som saksordfører for helsereformen understreket jeg at staten skulle vise romslighet overfor fylkeskommunene i eiendomsoverdragelsesspørsmålene, men dette tilfellet med slikt salg ligger totalt utenom det som mine intensjoner tilsa og som jeg trodde kunne være mulig å gjøre. Dette synes å bryte grensen for den tillit som partene måtte ha til hverandre.
Hovedpoenget mitt er at denne eiendommen definitivt skulle disponeres til og av mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer.
For meg er det helt uforståelig at et slikt salg kunne foregå, og min utfordring med dette spørsmålet er hvordan helseministeren kan bidra til å rette opp den skaden som har skjedd og som er i strid med det Stortinget har sagt.