Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:750 (2003-2004)
Innlevert: 03.06.2004
Sendt: 03.06.2004
Besvart: 09.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Oslo kommune har solgt en stor del av Gaustads sykehus sitt område i tillegg til en sykehusavdeling og store rekreasjonsområder til en privat kjøper. Kjøperen skal angivelig bruke området til å bygge boliger på. Dette har skjedd på tross av at Oslo kommune under drøftinger om eiendomsoverdragelser i forbindelse med helsereformen, hadde forpliktet seg til å bruke eiendommen til rusbehandlingsformål.
Kan helseministeren akseptere dette salget?

Begrunnelse

Jeg er gjennom mediene og kontakt med tillitsvalgte ved Gaustad sykehus blitt gjort kjent med dette salget som er meget overraskende og direkte i strid med den avtale som ble gjort mellom Helsedepartementet og Oslo kommune i forbindelse med statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten. I Helsedepartementets brev av 23. oktober 2003 sies det blant annet:

"Helsedepartementet viser til artikkel i Aftenposten der det opplyses at Oslo kommune planlegger å selge deler av eiendommen gnr. 42 bnr. 177 ved Gaustad sykehus. Denne eiendommen var gjenstand for drøftingene med Oslo kommune i forbindelse med statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, men ble etter drøftingene beholdt av kommunen. Dette med bakgrunn av at eiendommen var avsatt til bruk for Rusmiddeletaten som behandlingsinstitusjon. Det vises i den forbindelse også til brev til daværende Sosial- og helsedepartement fra Oslo kommune, Prosjekt sykehusreformen, datert 16. november 2001 der det under overskriften over bygninger/eiendommer hvor det drives annen virksomhet heter: "Gaustad: bnr. 177 og 179. Eiendommen er avsatt til bruk for Rusmiddeletaten som behandlingsinstitusjon.""

Jeg synes dette salget er ytterst oppsiktsvekkende og etter min mening et direkte brudd på avtalen som lå til grunn for at Oslo kommune fikk beholde denne eiendommen ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Som saksordfører for helsereformen understreket jeg at staten skulle vise romslighet overfor fylkeskommunene i eiendomsoverdragelsesspørsmålene, men dette tilfellet med slikt salg ligger totalt utenom det som mine intensjoner tilsa og som jeg trodde kunne være mulig å gjøre. Dette synes å bryte grensen for den tillit som partene måtte ha til hverandre.
Hovedpoenget mitt er at denne eiendommen definitivt skulle disponeres til og av mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer.
For meg er det helt uforståelig at et slikt salg kunne foregå, og min utfordring med dette spørsmålet er hvordan helseministeren kan bidra til å rette opp den skaden som har skjedd og som er i strid med det Stortinget har sagt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Helsedepartementet har drøftet spørsmålet om statlig overtakelse av den aktuelle eiendommen ved Gaustad sykehus med Oslo kommune i forbindelse med både helsereformen og rusreformen. Ved begge disse anledningene kom en til at institusjonens faktiske bruk og tilknytning til tjenestene ikke kvalifiserte til en statlig overtakelse av institusjonen.

Den 1. januar 2002 sto denne eiendommen ubrukt, og var ifølge Oslo kommune avsatt til bruk som behandlingsinstitusjon for Rusmiddeletaten (jf. brev fra Oslo kommune, Prosjekt sykehusreformen til daværende Sosial- og helsedepartementet, datert 16. november 2001). Eiendommen ble av den grunn beholdt av kommunen etter drøftingene knyttet til helsereformen.

I forbindelse med Helsedepartementets forberedelse av rusreformen ble det i 2003 igangsatt en kartlegging av formuesposisjoner omfattet av rusreformen. Da Oslo kommune høsten 2003 annonserte den aktuelle eiendommen for salg, ba departementet i brev av 23. oktober 2003 kommunen om en orientering. Departementet antok på dette tidspunktet at eiendommen var avsatt til rusformål i tråd med de opplysninger kommunen tidligere hadde gitt. Oslo kommune skrev i sitt svarbrev av 5. desember 2003:

"Eiendommen har vært vurdert brukt til behandlingsinstitusjon for Rusmiddeletaten. Slik bruk er ikke lenger aktuell. Eiendommen er derfor lagt ut for salg."

Ved ikraftsetting av rusreformen var eiendommen ikke å betrakte som knyttet til Oslo kommunens tiltaksapparat for rusmiddelmisbrukere, og var således ikke omfattet av overtakelsen (jf. overgangsbestemmelsene til endringsloven for sosialtjenesteloven). Helsedepartementet vurderte om en likevel skulle forfølge et krav om overtakelse av eiendommen i henhold til helseforetaksloven § 52 nr. 6 (basert på bristende forutsetninger eller lignende synspunkter), men kom frem til at det ville være en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til å fremme et slikt krav.

Ut fra en samlet vurdering fant departementet at en ikke hadde et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å ta over eierskapet til eiendommen. Dette var altså ikke et uttrykk for at staten ikke ønsket eiendommen, men at en rettslig sett hadde en så vidt usikker sak at en ikke så grunnlag for å videre forfølgelse av spørsmålet om overtakelse av eierskapet. Departementet ser derfor heller ikke grunnlag for å motsette seg Oslo kommunes salg ut i fra dette perspektivet.