Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:770 (2003-2004)
Innlevert: 09.06.2004
Sendt: 10.06.2004
Besvart: 18.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hvordan vil helseministeren sikre at personer som har rett til oppfølging og en individuell plan i forbindelse med for eksempel tvangsinnlegging og avrusing, skal få den behandling de har krav på?

Begrunnelse

Det vises til en konkret historie fra en mor og hennes sønn, som i dag er 22 år gammel. Moren hevder at gutten i oppveksten har hatt psykiske problemer, og at hun har søkt hjelp gjennom PPT-tjenesten fra han var 4 år uten å lykkes. Gutten har vært narkoman siden han var 17 år. I mai ble han tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, med utvidet opphold utover 10 dager (§ 2.1) og avruset. Gutten ønsker hjelp, men ble kastet ut etter 11 1/2 dag uten en individuell plan eller noen form for oppfølging. For det første mener jeg dette er brudd på intensjonene i rusreformen som trådte i kraft fra og med 1. januar 2004, for det andre er det dårlig bruk av offentlige ressurser. Etter utskrivelse fra psykiatrisk avdeling og avrusing, dro gutten direkte til sin fastlege og fikk ut 60 somadril og 60 imovane (7,5 mg). Gutten tok en overdose og havnet på akuttavdeling, for så å bli satt på bussen etter noen timer, fremdeles uten noen form for oppfølging. Det blir sagt at den aktuelle fastlegen er kjent i rusmiljøet for å være liberal i forhold til å skrive ut piller til narkomane. Det kan i tillegg opplyses at moren til gutten har fått psykiske problemer, og behandles nå ved DPS. Hun går i dag med trygghetsalarm for å verne seg mot torpedoer.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg kjenner ikke denne saken utover det representanten Røbekk Nørve her tar opp. Uten at jeg vil ta endelig standpunkt til helsetjenestens håndtering av denne saken, synes det ut fra beskrivelsen å kunne være en sak for tilsynsmyndigheten. Den illustrerer behovet for god samordning innen helse- og sosialtjenesten.

Gjennom rapporter er jeg gjort kjent med at arbeidet med individuelle planer er kommet for kort. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i tilknytning til budsjettet for 2004 varslet behov for ytterligere intensivering av innsatsen på dette området. Som en direkte oppfølging av dette har Sosial- og helsedirektoratet innledet et samarbeid med SINTEF Helse og Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) vedrørende et toårig prosjekt om individuelle planer. Prosjektet vil etablere og kurse et nettverk av kontaktpersoner i hvert fylke, der spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og sosialtjeneste samt brukerne deltar som likeverdige parter. Videre skal det gjennom prosjektet tilbys lokal veiledning og konsultasjon overfor både kommuner og helseforetak. Målsettingen for prosjektet er at de fylkesvise nettverkene er etablert og har startet opp sin aktivitet i inneværende år.

Kommunerundskrivet for 2004 presiserer viktigheten av samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og at det utarbeides individuelle planer for de som har behov for koordinerte og langvarige tjenester. De regionale helseforetakene er i styringsdokumentet for 2004 pålagt å sørge for at plikten til å utarbeide individuelle planer for pasienters kroniske og sammensatte lidelser, ivaretas. Det skal samarbeides med kommunene i dette arbeidet. Målsettingen er at samtlige kommuner og helseforetak skal være i gang med dette arbeidet i løpet av 2005.

Landets fylkesmenn er i embetsoppdraget for 2004 bedt om å gi råd og veiledning, og spesielt om å formidle kunnskap og erfaringer og følge med i kommunenes arbeid med å implementere forskriften om individuelle planer.

En viktig intensjon med rusreformen er å få til en bedre samordning av tjenestene og et helhetlig tilbud til rusmiddelmisbrukere med sammensatte problemer. Rett til individuell plan er med rusreformen også hjemlet i lov om sosiale tjenester, og er et viktig redskap i den forbindelse.