Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:837 (2003-2004)
Innlevert: 28.06.2004
Sendt: 29.06.2004
Besvart: 06.07.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): I svar på skriftlig spørsmål nr. 786 (2003-2004) om endringene i tomtefesteloven er i konflikt med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), hevder justisministeren at boligsosiale hensyn både gir adgang til å gripe inn i eiendomsrett og til å gi redusert erstatning for inngrepet.
Mener justisministeren at tvangserverv av festetomt for fritidsbebyggelse også kan defineres som et "boligsosialt hensyn" på lik linje med boligtomter i forholdet til EMK?

Begrunnelse

I Ot.prp. nr. 41 (2003-2004) om endringer i tomtefesteloven er konflikter ved inngrep i privat eiendomsrett kommentert i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Det er vist til den såkalte James-saken i Storbritannia. I begrunnelsen for skriftlig spørsmål nr. 786, datert 15. juni 2004, er det antyda at dommen i denne saken ikke på noen entydig måte legitimerer Regjeringens forslag til endringer i tomtefestloven som konfliktfritt i forhold til EMK.
I svar på spørsmålet siterer justisministeren fra den engelske dommen i det omtvistede spørsmålet at det var "clearly room for legitimate conflict of opinions", men at spørsmålet ikke var "manifestly unreasonable" i forhold til konvensjonsprøvingen. Etter hva som er opplyst i andre kilder, har EMD i seinere rettspraksis forlatt aksepten av manglende individuell vurdering, slik som i James-saken, særlig når det ikke gis noen konkret grunn for hvorfor verdier skal overføres fra eier til leietaker eller andre.
Det er interessant at justisministeren i svaret distanserer seg fra James-dommen, når han skriver at det er "på det rene at dommen ikke kan anvendes direkte på det norske systemet". I proposisjonen derimot står det at "dommen viser" at man skal beregne tomteverdi med påhefte av festeretten. Svaret tolkes derfor som en noe motvillig erkjennelse av at proposisjonen gav et uriktig, i alle fall unyansert, inntrykk av James-dommens betydning i forholdet til EMK.
Poenget må være at EMK synes å kreve en konkret begrunnelse for å fravike prinsippet om en rimelig sammenheng mellom tomteverdi og erstatningen. Det var det i James-saken, mens den norske lovens regel om verdioverføring til leietaker kun baseres på generelle "boligpolitiske hensyn", nemlig at det ikke skal bli for dyrt å overta. Til tross for dette, konkluderer justisministeren nokså bombastisk med at "boligsosiale hensyn er et lovlig formål etter EMK, og at det får betydning både for adgangen til å gripe inn i eiendomsretten og for hvilken verdi som skal erstattes ved inngrepet".
Det er vanskelig å finne konkrete rettferdighetshensyn i det norske tomtefestesystemet som tilsier unntak fra alminnelige prinsipper om rimelig sammenheng mellom verdivurdering og erstatning. Selv om justisministeren holder fast på sin vurdering i forhold til EMK når det gjelder "boligsosiale hensyn", er det av interesse å få opplyst om konklusjonen trekkes så langt at den også skal forsvare redusert erstatning ved tvangserverv av tomt til fritidsbolig.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: I mitt svar 24. juni 2004 til skriftlig spørsmål nr. 786 fra stortingsrepresentant Inger S. Enger sa jeg bl.a. at det kan utledes av James-saken at boligsosiale hensyn er et lovlig formål etter EMK, og at det får betydning både for adgangen til å gripe inn i eiendomsretten og for hvilken verdi som skal erstattes ved inngrepet.

Justisdepartementets vurderinger av hvilke hensyn som taler for en innløsningsrett for bolig- og fritidsfeste framgår av Ot.prp. nr. 41 (2003-2004) punkt 5.4.2. På side 31 står følgende:

"Den rettspolitiske begrunnelsen for å gi festerne en større adgang til innløsning ved boligfeste enn ved fritidsfeste, har vært at boligen har så stor betydning for tryggheten i menneskers hverdag, se Innst. O. nr. 85 (1995-96) side 10. Departementet mener likevel at betydningen av en fritidseiendom for festeren og dennes nærmeste familie ikke bør undervurderes. Fritidseiendommer forblir ofte i familien i flere generasjoner, og den følelsesmessige tilknytningen til eiendommen kan være sterk. I og med at bortfesteren ikke kan påregne å få tilbake disposisjonsretten til tomten, ser departementet ikke tungtveiende grunner til at hovedregelen om innløsning ikke også skulle gjelde for fritidsfeste. Ut fra hensynet til et enkelt og praktikabelt regelverk er en slik løsning også klart å foretrekke."

Departementets vurderinger som knytter seg til reglene om beregning av innløsningssum i proposisjonen punkt 6.4, 6.5 og 6.6, gjelder både bolig- og fritidsfeste. Det er her gjort rede for departementets avveininger av de ulike hensyn, og begrunnelsen for det lovforslaget som ble fremmet i proposisjonen.

Jeg er ikke enig i at jeg i brevet til Stortingets president 24. juni 2004 har distansert meg fra James-dommen, noe som hevdes i begrunnelsen for spørsmålet her. Jeg har i mitt brev vist til uttalelsen i proposisjonen side 53 om at James-saken hadde store likhetstrekk med norsk tomtefeste, men skilte seg fra den norske ordningen ved at også huset etter kontrakten tilhørte grunneieren. I brevet 24. juni 2004 har jeg forklart at dette betyr at dommen ikke kan anvendes direkte på det norske systemet. Dette står ikke i noe motsetningsforhold til beskrivelsen i punkt 6.6 i proposisjonen.