Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:856 (2003-2004)
Innlevert: 01.09.2004
Sendt: 01.09.2004
Besvart: 10.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at partene i statlige virksomheter skal komme på offensiven i forhold til et inkluderende arbeidsliv?

Begrunnelse

Høgskolen i Lillehammer har utarbeidet en rapport, "Staten på slankekur - trimming eller utsulting", som viser det paradoks at det er lite samsvar i mellom hva staten vedtar av lover og hva staten leverer som arbeidsgiver. Inkluderende arbeidsliv på den ene siden, og nedbemanning/effektivisering på den andre siden, viser seg å være to motstridende poler som passiviserer mange ansatte over på trygdeytelser. Arbeidsgiveransvar har en etisk side, ikke bare en økonomisk.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg er opptatt av at staten går foran med et godt eksempel i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Det er svært viktig at alle statlige virksomheter følger opp IA-avtalen. Jeg har presisert ved flere anledninger at det ikke er nok å tegne en samarbeidsavtale med trygdeetaten, men at IA-arbeidet må følges opp i praksis i det daglige arbeidet i virksomheten.

Det enkelte departement har ansvaret for å følge opp på sine områder. Det er naturlig at jeg som arbeids- og sosialminister har et overordnet ansvar for å følge med på hvordan IA-arbeidet blir fulgt opp i de ulike statlige sektorene.

Regjeringen har også nylig lagt fram en handlingsplan for rekruttering av personer med redusert funksjonsevne til statlig sektor. Staten skal gå foran med et godt eksempel på dette området. Målet er at 5 pst. av alle nytilsatte i en toårsperiode skal være personer med redusert funksjonsevne. Det er de statlige etatene og virksomhetene som skal realisere dette målet. Etatene skal bruke de arbeidsmarkedstiltakene som foreligger på en mer omfattende og systematisk måte enn hittil. Handlingsplanen inngår i statens oppfølging av delmål 2 i IA-avtalen.

Når det gjelder forholdet mellom inkluderende arbeidsliv og omstilling, er den avgjørende faktoren god personalhåndtering. Arbeidstakerne skal ivaretas på best mulig måte, enten virksomhetene er i omstilling eller ikke.

Et samfunnsøkonomisk helhetshensyn må ikke føre til at omstilling fører til økt arbeidsledighet og utstøting blant utsatte grupper. Verken alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller nedsatt funksjonsevne skal være kriterier ved nedbemanning. Sett i en større sammenheng er dette både dårlig personalbehandling og kostbart for samfunnet.

Å holde sykefraværet nede under og etter en omstillingsprosess er en viktig utfordring. Gjennom IA- og samarbeidsavtalen og de virkemidlene som den gir adgang til styrkes muligheten til dette. De ansatte skal gis muligheter for kompetanseutvikling eller hjelp til å komme seg over i nytt arbeid.

Staten har fortsatt utfordringer knyttet til å skape et inkluderende arbeidsliv, men vi har stor tro på at vi er på rett vei, og at IA-arbeidet vil gi positive resultater.