Skriftlig spørsmål fra André Kvakkestad (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:865 (2003-2004)
Innlevert: 01.09.2004
Sendt: 02.09.2004
Besvart: 14.09.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

André Kvakkestad (FrP)

Spørsmål

André Kvakkestad (FrP): Personer som er født og oppvokst på Kjeller og Volla i Skedsmo kommune er bekymret for sin helse med tanke på de samlede helseskadelige utslippene som de radioaktive utslippene fra Institutt for energiteknikk (IFE) og de mulige kjemiske utslippene fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarets annen aktivitet m.m. representerte.
Vil statsråden foreta en helhetlig undersøkelse av de samlede utslipp og om dette kan ha medført overhyppighet av sykdommer som bl.a. kreft hos de personer som vokste opp i området?

Begrunnelse

Det er ønskelig at alle personer som ønsker kunnskap om egen helse og bakgrunn for eventuelle helseskader får dette. Også i forhold til forebygging og rask oppdagelse av helseskader og sykdom er kunnskap om særskilte forhold viktig. En vet at ved sykdommer så som for eksempel kreft er rask oppdagelse av sykdommen viktig i forhold til vellykket behandling.
Ved Kjeller og Volla har en hatt en situasjon der flere miljømessige forhold kan ha virket sammen i forhold til mulige helseskader og sykdomsutvikling. Spesielt viktige er de radioaktive utslippene fra IFE og mulige utslipp fra FFI og annen virksomhet. En person uttrykte det slik i Romerike Blad 30. september: "Vi som vokste opp her har ingen anelse om hva slags gift-cocktail vi kan ha blitt utsatt for." Videre: "Slike ting må vi komme til bunns i. Historien må frem."
Det ble også vis til at utslippene fra IFE i en periode ikke gikk i rør, men at rørene kom på et noe senere tidspunkt.
Det er viktig å være klar over at selv om utslipp etter noe tid ble lagt i rør, vil utslippene uansett havne i andre vassdrag og innsjøer. På samme måte kan miljøgiftene følgelig også ha forplantet seg inn i næringskjeden i et åpenbart større område.
Det ville være hensiktsmessig å få på plass informasjon om de totale miljømessige forholdene som lå til grunn i området på 50-tallet. Dette vil kunne avdekke forhold som det er rimelig å gå videre med, eller informasjon som kan berolige de som er omfattet av forholdene.
Når det gjelder spørsmålet om mulig overhyppighet av særskilte helseskader og sykdommer, vil det være viktig å ta med både de som er vokst opp i område i dette tidspunktet og som fortsatt er beboere, men også de som senere har flyttet ut av området. En vil da lettere kunne se om forhold har virket inn.
Den helseundersøkelsen som omfattet 56 personer i 2000, kan neppe sies å omfatte alle de nødvendige forhold som burde vært omfattet. Derfor vil det være ønskelig om statsråden kunne ta et initiativ til en helhetlig gjennomgang av den totale utslippssituasjonen gjennom flere år, og hvordan dette kan ha virket inn på den helsemessige situasjonen til personer som er vokst opp i de berørte områdene.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Innledning

Jeg slutter meg til representanten Kvakkestads synspunkter om at det er viktig for alle personer å ha tilgang til kunnskap om egen helse og eventuelle risikofaktorer for sykdom. Dette prinsippet er kanskje spesielt viktig i tilfeller der personer kan ha blitt eksponert for helseskadelige utslipp i nærmiljøet.

Bakgrunn

Vi har i dag god kunnskap om mulig risiko for helseskader som følge av eksponering for radioaktivitet. Gjennom dagens tilsynsvirksomhet, bl.a. ved oppfølging av utslippstillatelse og pålegget overfor IFE om å fjerne forurensede sedimenter i Nitelva i 2000, sørger Statens strålevern for at situasjonen i området i dag ikke representerer noen helserisiko for befolkningen. Når det gjelder radioaktive utslipp fra IFE Kjeller, er usikkerheten knyttet til historiske utslipp på 1950- og 60-tallet.

Usikkerheten rundt utslippene på 1950- og 60-tallet, særlig i perioden før den første formelle utslippstillatelsen ble gitt i 1963, innebærer at de mennesker som bodde i området i denne aktuelle perioden, er usikre på om de ble utsatt for en risikofaktor for sykdom. Usikkerheten rundt hvilken eksponering befolkningen kan ha blitt utsatt for, består av to faktorer:

- Usikkerhet i forhold til omfang og karakter av utslippene fra IFE, samt hvordan utslippene ble foretatt (åpent eller lukket rør etc.).

- Usikkerhet med hensyn til hvor befolkningen oppholdt seg, for eksempel badeplasser, lekeområder etc. i forhold til utslippene.

I 1999 ble det i forbindelse med analyser av prøver fra bunnsedimenter i Nitelva mye oppmerksomhet omkring utslipp fra IFE Kjeller. Høsten 1999 ba derfor Sosial- og helsedepartementet om en redegjørelse fra Statens strålevern vedrørende utslipp av radioaktivt avfall fra IFE Kjeller fra opprettelsen i 1948 og fremover. Som svar på departementets henvendelse, utarbeidet Strålevernet "StrålevernRapport 1999:11, Radioaktive utslipp fra IFE Kjeller til Nitelva". Strålevernet anbefalte i rapporten side 25-26 flere oppfølgende tiltak. Disse tiltakene er nå gjennomført.

Et av tiltakene i rapporten fra 1999 var å gi befolkningen som bor nær de forurensede områdene, tilrettelagt informasjon. Oppfølgningen av dette ble planlagt i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten i Skedsmo kommune, befolkningen og Strålevernet. Det ble opprettet et samarbeidsutvalg mellom velforeningene, IFE, Skedsmo kommune og Statens strålevern.

Samarbeidsutvalget foreslo gjennomføring av en helseundersøkelse blant befolkningen. Spørsmålet om hva slags undersøkelse som skulle gjennomføres, ble drøftet mellom departementet, Skedsmo kommune, Statens strålevern og Kreftregisteret. På basis av foreliggende informasjon, ble det den gang konkludert med at det ved hjelp av tradisjonelle vitenskapelige metoder ikke ville være mulig å finne årsakssammenheng mellom stråleeksponering og kreftsykdommer i den aktuelle befolkningen. I tillegg ble det konkludert med at det ville være en stor og ressurskrevende oppgave å gjennomføre en slik studie. Det ble derfor ikke gjennomført en undersøkelse med formål å finne ut om det var normal hyppighet eller overhyppighet av sykdom knyttet til stråleeksponering blant naboene. I stedet ble en undersøkelse med målsetning om en kartlegging av bekymringer blant naboer utført. Det er viktig å understreke at undersøkelsen også, og kanskje primært, ble gjennomført for at deltakerne skulle få svar på spørsmål om utslippene og egen helse, og motta informasjon relatert til deres bekymring. Gjennom lokalpresse og velforeninger ble befolkningen gitt tilbud om denne frivillige helseundersøkelsen. Undersøkelsen ble finansiert gjennom midler fra departementet, og resultatene er oppsummert i "StrålevernRapport 2002:2 Helsebekymringer relatert til virksomheten ved IFA/IFE - Kjeller. En studie blant lokalbefolkningen."

Et annet av tiltakene fra rapporten i 1999 var å gjennomføre en miljøundersøkelse i Sogna, en sidearm av Nitelva hvor utslippene fant sted fram til 1967. Strålevernet rapporterer fra denne undersøkelsen at de nåværende radioaktivitetsnivåene er lave og ikke utgjør noen helsemessig risiko for befolkningen i området. Undersøkelsen har imidlertid ikke kunnet gi svar på hvor store utslippene var i en tidlig fase.

Videre oppfølging

Det er utilfredsstillende at det ikke foreligger sikker kunnskap om hvilke utslipp som ble foretatt fra IFE Kjeller i perioden frem til og med 1963, og at det dermed er stor usikkerhet knyttet til om og eventuelt i hvilket omfang lokalbefolkningen kan ha blitt eksponert for radioaktive stoffer. Statens strålevern har derfor på ny anmodet IFE om å frambringe ytterligere informasjon om de tidlige utslippene. Jeg forutsetter at IFE gjør det de kan for å opplyse saken for på den måten å belyse hvilken stråleeksponering befolkningen kan ha blitt utsatt for på 1950- og 60-tallet.

For å kunne gjennomføre en svært ressurskrevende helseundersøkelse vil det etter min vurdering måtte vektlegges om det er muligheter for at undersøkelsen vil kunne gi sikker kunnskap til befolkningen om mulig sammenheng mellom utslipp og helseskader i denne konkrete saken. Departementet vil drøfte disse spørsmålene på ny med Kreftregisteret og Statens strålevern, og be Kreftregisteret om en vurdering av hvordan en eventuell undersøkelse kan gjennomføres og hvilke typer svar en slik undersøkelse eventuelt kan forventes å gi. Jeg vil også påpeke at eventuelle nye opplysninger om IFEs utslipp i en tidlig periode vil kunne ha betydning i forhold til spørsmålet om å gjennomføre en slik større helseundersøkelse.

Spørsmålet om mulige kjemiske utslipp fra FFI mv. hører inn under miljøvernministerens ansvarsområde, og er av den grunn ikke omtalt nærmere i dette svaret. I forbindelse med vurderingen av og eventuell gjennomføring av en helseundersøkelse må imidlertid slike eventuelle utslipp også tas med i vurderingen.