Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:871 (2003-2004)
Innlevert: 03.09.2004
Sendt: 03.09.2004
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 13.09.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Det har i det siste vært reist spørsmål om de anadrome fiskesonene som er etablert, bl.a. i Bunnefjorden. Sonene er ikke merket verken med bøyer eller skilt/tegn på land. Fiskerne benytter i større stor grad fiskeområder utenfor sine nærområder. Fiskerne er derfor er avhengige av skikkelig merking/varsling av disse sonene, hvis fiskerne skal overholde sonene.
Hvilke konsekvenser har manglende merking i sjø og på land for disse sonene, og vil statsråden vurdere særskilte regler for merking av disse sonene?

Begrunnelse

Flere yrkesfiskere har fått reaksjoner på utøvelse av fiske i anadrome fiskesoner. Disse fiskesonene har ikke vært kjent for fiskerne, og sonene er ikke merket. Sjøfarende som ikke er lokalkjent har derfor ikke forutsetninger for å ha kjennskap til de anadrome fiskesonene. Selv om man kan ha litt kjennskap til disses eksistens, er det vanskelig å finne grensene for disse sonene, når det ikke er satt opp merker verken på land eller i sjø. Mange fiskere, yrkesfiskere, manntallsførte fiskere på blad A og sportsfiskere, har etterlyst klare regler for merking av de anadrome fiskesonene, og at reaksjoner overfor brutt på grensene for fiskesonene bør forutsette at fiskesonene er tilstrekkelig merket enten på land eller i sjø. Fiskerne har også vist til at det i kunngjøringer angående fiskesonene er det opplyst at sonene og grensene skal merkes når fredningssonene gjelder, uten at dette er hensyntatt i forbindelse med reaksjoner overfor grenseoverskridelsene.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Spørsmålet ble overført fra fiskeri- og kystministeren.
Fredningssoner (reguleringssoner) i sjøen utenfor vassdrag som fører anadrome laksefisk etableres med hjemmel i § 40 i lov av 15. mai 1992 om laksfisk og innlandsfisk m.v. Sonene etableres for å beskytte laks, sjøaure og sjørøye mens de går i munningsområdet, og skal som hovedregel ikke strekke seg lenger enn 2 km fra munningen av vassdraget. I disse sonene kan myndighetene forby eller gi regler om alt fiske, også fiske etter saltvannsfisk. Myndighet etter bestemmelsen er lagt til fylkesmannen.
Direktoratet for naturforvaltning har pålagt fylkesmennene å etablere fredningssoner i sjøen utenfor alle vassdrag som fører anadrom laksefisk etter nærmere, spesifiserte retningslinjer. Dette har medført at det i løpet av de siste årene er etablert et betydelig antall nye soner og foretatt justeringer i mange allerede etablerte soner. Hjemmelsbestemmelsen fastslår at sonene skal avmerkes tydelig for statskassens regning. Direktoratet følger dette opp gjennom årlige bevilgninger, men det har ikke vært mulig å merke alle sonene umiddelbart etter at de er etablert. Alle soner vil imidlertid bli merket, og soner hvor manglende merking medfører problemer for fiskerne blir prioritert.
Fredningssonene i Bunnefjorden ble for øvrig merket i forkant av årets laksesesong. Alle soner i Oslo og Akershus, med unntak av sonen utenfor Akerselva, er nå merket. Sonen utenfor Akerselva vil bli merket i løpet av september.
Jeg vil ellers vise til at enhver som skal fiske har plikt til å sette seg inn i gjeldende fiskeriregelverk der fisket skal foregå. Fredningssoneforskriften for Oslo og Akershus ble senest revidert i 2002 etter påtrykk fra organisasjonene på fiskerisiden. Disse organisasjonene var også sentrale i revisjonsprosessen. Forskriften er kunngjort og distribuert i et stort antall, og yrkesfiskerne burde derfor være godt kjent med gjeldende regelverk.