Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:882 (2003-2004)
Innlevert: 07.09.2004
Sendt: 07.09.2004
Besvart: 15.09.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Hva er begrunnelsen for at Olje- og energidepartementet har lagt ordningen med sivil bredskap for oljerasjonering i fredstid "på is", og vil statsråden legge fram en egen sak om dette for Stortinget?

Begrunnelse

Ordningen er hjemlet i FOR 1983-08-01 nr. 2141: Forskrift om oljerasjonering ved oljeforsyningskriser i fredstid, og formålet med rasjoneringen er å sikre en samfunnsmessig prioritert fordeling av knappe oljeforsyninger. Norge har en egen avtale om samarbeid med Det internasjonale energibyrå (IEA). IEA har krisehåndteringsprogrammer for bruk ved oljeforsyningskriser i fredstid. Programmene forutsetter bl.a. at medlemslandene har etablert ett sett med forbruksbegrensende tiltak som kan iverksettes på kort varsel. Norge har på eget initiativ valgt å vedta tilsvarende forbruksbegrensende tiltak.
Fram til 1. januar i år har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fått penger fra Olje- og energidepartementet for å forvalte forskriften gjennom opplæring av ansvarlige ledere og nestledere i kommunene. Når denne opplæringen synes å være lagt "på is", vil det innebære en svekkelse av den sivile beredskapen, og på sikt at den forvitrer helt.
Bakgrunnen for forskriften var oljekrisen i 1973-74, med skyhøye oljepriser. Det er ikke mulig å utelukke at vi kan oppleve et slikt scenario på nytt, ikke minst med tanke på hvordan krigen i Irak har påvirket den internasjonale oljeprisen.
I et intervju med The Guardian 3. juni 2004 har oljeanalytikeren Fadel Gheit påpekt at det vil ha dramatiske konsekvenser for den internasjonale oljeprisen dersom terrorister skulle slå til mot den Saudi Arabiske oljeterminalen Ras Tanura: "I cannot think of any more logical target for terrorists. It [Ras Tanura] is the nerve centre for the Saudi oil trade but also for global exports. If you can blow up the Pentagon in broad daylight, then it cannot be impossible to fly a plane into Ras Tanura - and then you are talking $100 [per barrel] oil."
I en situasjon med knapphet på olje og skyhøye priser vil det å overlate fordelingen til markedsmekanismene alene bety at det kun er personer og selskaper med høy betalingsevne som kan skaffe seg bensin (bilbensin, flybensin), gassoljer (autodiesel, lett fyringsolje, marine gassolje), og parafin (fyringsparafin, jetfuel), uten at de nødvendige samfunnsmessige hensyn blir tatt. Dessuten synes det som om det å legge ordningen "på is" vil være i strid både med vår avtale med IEA og nevnte forskrift.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Norske oljeselskaper sørger i det daglige for en kostnadseffektiv og sikker forsyning og distribusjon av oljeprodukter til forbrukerne. Oppgaven vil være den samme også i situasjoner på hele krisespekteret, fra forstyrrelser og mulige knapphetssituasjoner i markedet i fredstid til større kriser. Jeg har stor tro på at selskapene vil kunne skjøtte oppgaven sin også i krisesituasjoner, uten at myndighetsstyrte tiltak iverksettes. Innenfor drivstoffberedskapen fremstår særskilte beredskapstiltak først som aktuelle, når markedet alene ikke lenger håndterer situasjonen. Trekk i våre sivile beredskapslagre av oljeprodukter, som staten v/OED eier vil, om nødvendig, kunne være et effektivt virkemiddel.
I størrelse tilsvarer beholdningene ca. 20 dagers dekning av normalforbruket i Norge, mens oljeselskapenes lagerbeholdninger av oljeprodukter i dag utgjør anslagsvis 50 dagers normalforbruk.
I global sammenheng og i forhold til dagens trusselbilde kan en større eller mindre svikt i oljeleveransene og en påfølgende fysisk mangel på råolje/produkter være et mulig krisescenario. I en slik situasjon kan det være aktuelt for Det internasjonale energibyrå (IEA) å utarbeide og - om markedet skulle svikte - iverksette en koordinert handlingsplan for å dempe virkningene av svikten. Enkelte planer av denne typen har vært utarbeidet og vedtatt i de senere år, men ikke iverksatt, fordi det ikke har vært behov for dette. Markedet har gjenopprettet balansen mellom tilbud og etterspørsel. Norge, med egen medlemskapsavtale, har uten unntak sluttet seg til planene og sagt seg villig til å bidra med beholdninger i den størrelsesorden det er snakk om. Det har dreid seg om relativt beskjedne volumer. Bruk av våre beredskapsbeholdninger har vært oppgitt som norsk tiltak i plansammenheng. Dette er i tråd med utviklingen i IEA- og EU-landene, hvor trekk i myndighetskontrollerte beredskapslagre i økende grad vektlegges som relevant tiltak for en mangelsituasjon. Lagertrekk vurderes som effektivt og målrettet og kan iverksettes raskt.
Tradisjonelle, forbruksbegrensende tiltak som for eksempel begrensning i leveransene og kortrasjonering er i dag nedprioriterte tiltak i IEAs krisehåndteringsplaner, men ikke formelt avviklet. Nedprioriteringen skyldes bl.a. at forberedelsene er langvarige og virkningene usikre. Når det gjelder vårt oljerasjoneringssystem, vil jeg nevne at kortrasjonering først skal iverksettes når krisen antas å vare i minst 6 måneder og forbruket må skjæres ned med ca. 20 pst. eller mer. Før iverksettelse kreves en forberedelsestid på anslagsvis 3 måneder for å forberede det tekniske opplegget og bygge opp et omfattende apparat for å gjennomføre og kontrollere rasjoneringsordningen. Under forberedelsesfasen er det forutsatt at andre forbruksbegrensende tiltak som sparekampanjer og leveransebegrensninger skal løpe.
I dag vurderes oljerasjoneringssystemet som mindre egnet, bl.a. fordi det - som også nevnt over - tar lang tid å iverksette og krever oppbygging av et stort apparat på regionalt og kommunalt plan. Jeg finner det derfor ikke hensiktsmessig å videreføre ordningen med ajourhold av og opplæring i dette systemet.
Rasjoneringssystemet kan bl.a. sees i sammenheng med vår IEA-avtale og forpliktelsene om bidrag i form av "tilleggsleveranser som måtte kunne skaffes til veie gjennom passende etterspørselsbegrensende tiltak og ved utnyttelse av slik reserveproduksjonskapasitet som måtte forefinnes". Avtaleteksten gjenspeiler imidlertid de tiltak man den gang anså som mulige. Utviklingen innenfor internasjonal krisehåndtering har imidlertid drevet fram andre, mer egnede tiltak, som for eksempel trekk i beredskapslagre.
Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at oljerasjoneringssystemet fremdeles eksisterer, og kan - som en siste utvei - benyttes.
Med bakgrunn i dette har jeg så langt ikke vurdert det som nødvendig å legge fram en egen sak om dette for Stortinget.