Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:889 (2003-2004)
Innlevert: 08.09.2004
Sendt: 09.09.2004
Besvart: 15.09.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): I den nye loven om friskoler som trådte i kraft 1. oktober 2003 er kommunene gitt uttalerett ved etableringer av friskoler. Dette innebærer at kommunenes syn skal tillegges vekt dersom opprettelsen av en friskole medfører negative konsekvenser for kommunen, og at departementet dermed kan la være å godkjenne søknaden. Flere kommuner har benyttet denne retten og tatt til motmæle uten å ha blitt hørt.
Kan statsråden redegjøre for hvordan kommunenes uttalelser vektlegges og reglene praktiseres ved godkjenning av friskoler?

Begrunnelse

I den senere tid har vi blitt kjent med flere saker gjennom mediene, der opprettelser av nye friskoler godkjennes av departementet til tross for at kommunene selv går imot det. Et eksempel er Askvoll kommune der departementet har godkjent at det opprettes en privat Montesorriskole, selv om kommunestyret har gått i mot det. Askvoll kommune mener at de kan tape inntil 1 mill. kr dersom en friskole erstatter den kommunale barneskolen i Holmedal skolekrets. Til tross for negative økonomiske konsekvenser av en slik størrelsesorden velger altså departementet likevel å godkjenne søknaden om opprettelsen av en ny friskole.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Etter reglene i friskoleloven har en frittstående grunnskole som oppfyller vilkårene i loven, rett til godkjenning. Denne retten gjelder bare dersom etablering av skolen ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen. Spørsmålet om vesentlige negative konsekvenser vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Departementet kan etter en konkret vurdering legge til grunn at det ikke foreligger vesentlige negative konsekvenser som tilsier at en søknad om godkjenning må avslås, selv om kommunen i sin uttalelse går imot etablering.

Begrepet "vesentlig" i loven innebærer at det skal mye til før en søknad om godkjenning blir avslått begrunnet i konsekvensene for kommunen. Det vil ikke være god nok grunn for avslag at kommunen må gjøre endringer i det kommunale grunnskoletilbudet. Slike endringer må gjøres ofte, blant annet på grunn av tilflytting til og utflytting fra kommunen, i tillegg til flytting innenfor kommunen. Negative følger som ikke er langvarige, vil normalt ikke bli regnet som vesentlige. Etter mitt syn er det mulig for kommunene å påvirke egen skolestruktur. Om kommunen kan påvise at etableringen av en friskole på lengre sikt gir en mye dyrere offentlig skolestruktur, selv om kommunen har gjort nødvendige endringer i det offentlige skoletilbudet, kan det tas hensyn til dette når søknaden om godkjenning behandles.

Jeg vil for øvrig påpeke at etablering av en friskole innebærer et konkurranseelement. Det er opptil kommunen å gi et tilbud som gjør at elevene og foreldrene ønsker å benytte den offentlige skolen. Kommunene må derfor ikke ta det for gitt at en frittstående skole automatisk vil ta elever fra den offentlige skolen når konsekvensene av etablering av en friskole vurderes.

Til den konkrete saken det vises til, kan jeg opplyse at en klage fra Askvoll kommune nå er til behandling i departementet.