Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:903 (2003-2004)
Innlevert: 13.09.2004
Sendt: 13.09.2004
Besvart: 20.09.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): Det er nylig påvist gyrosmitte i Leirelva som ligger i Vefsnregionen. Dersom elva ikke får en rask behandling, vil smitten kunne spres seg raskt og man risikerer at behandling av gyro i Vefsna kan bli utsatt ytterligere i flere år.
Vil statsråden raskt gripe inn slik at Leirvassdraget blir gyrobehandlet?

Begrunnelse

Leirelva ligger i Vefsnregionen. Regionen sør for Vefsna er gyrofri og regionen nord for Vefsna ble behandlet ferdig i helga.
Smitten kommer sannsynligvis fra Vefsna. Leirelva ble smittet for 5-6 år siden den ble da behandlet meget raskt.
Faginstanser som Mattillsynet og Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil behandle straks men de har ikke myndighet til å sette i gang. Jo lengre ut i Vefsnfjorden gyroen får feste jo lettere sprer den seg til nye områder. Det er også en liten mulighet for at den nybehandlede Rana regionen nord for Vefsna kan bli resmittet.
Elva er bare 500 meter lang og kommer fra en stor innsjø. Laksen går opp i denne sjøen. Denne sjøen lar seg ikke rotenon behandle og må derfor brakklegges med ei fiskesperre. Ved bruk av fiskesperre vil det den planlagte rotenon behandlingen for hele smitteregionen bli forsinket med minst 1 år. Planene for behandlingen ligger klare i Trondheim og utstyret befinner seg på Bjerka i Nordland.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det ble den 25. august i år påvist smitte med lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Leirelva i Leirfjord kommune i Nordland. Leirelva løper ut fra Storvatnet hvor det er bestander av både laks, sjøørret og sjørøye. Påvisningen av Gyrodactylus salaris i Leirelva innbar derfor fare for at parasitten skulle spres også til dette vannet hvor en utryddelse ville være umulig. Mattilsynets regionkontor og fylkesmannen vurderte derfor smitten til Leirelva som alvorlig og igangsatte forberedelser til behandling av Leirelva og noen andre mindre elver i nærheten.

Mattilsynets regionkontor sendte 26. august ut forhåndsvarsel om rotenonbehandling av de aktuelle elvene og fattet noen dager senere sitt vedtak om behandling med hjemmel i matloven. Fylkesmannen søkte 1. september om tillatelse etter lakse- og innlandsfiskloven og forurensningsloven til å rotenonbehandle elvene i Leirfjorden som kunne være infisert av parasitten.

Saken utløste også et lokalt engasjement, og i brev av 30. august ba Leirfjord kommune, berørte grunneiere og de lokale rettighetshavere om at departementet skulle gi tillatelse til umiddelbar behandling.

Jeg vurderte påvisningen av Gyrodactylus salaris i Leirelva som svært alvorlig fordi en spredning oppover elva kunne føre til at Storvatnet ville bli en permanent smittekilde i nærheten av de viktige lakseelvene i Vefsnfjorden og sette den fremtidige behandlingen av disse lakseelvene i fare. Etablering av smitte i Storvatnet ville også innebære en fare for reinfeksjon av elvene i Rana-regionen som ble ferdigbehandlet i slutten av august.

Jeg fant det på denne bakgrunn berettiget å fravike den ordinære prosessen etter forurensningsloven med høring av fylkesmannens søknad. I tillegg foretok Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn en rask behandling av søknaden. Det var derfor mulig å fatte vedtak alt 3. september om tillatelse etter departementets lovverk til å rotenonbehandle elvene rundt Leirfjorden.

Elvene ble behandlet under gode forhold 4. september. Det ble brukt mindre enn 200 liter rotenon. De første rapportene etter behandling tyder på at parasitten ikke har spredd seg verken til Storvatnet eller de andre små elvene rundt Leirelva.

Jeg kan for øvrig opplyse at departementets vedtak i saken har blitt påklaget av Norges Miljøvernforbund. Klagen vil bli behandlet ved kongelig resolusjon.