Skriftlig spørsmål fra Trond Giske (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:906 (2003-2004)
Innlevert: 13.09.2004
Sendt: 14.09.2004
Besvart: 28.09.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Trond Giske (A)

Spørsmål

Trond Giske (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre videre drift av Lyngheisenteret på Lygra?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004) uttrykte et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen blant annet følgende:

"Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland har fått ein sentral posisjon, nasjonalt og internasjonalt, både som kulturinstitusjon og som økomuseum for vern av det atlantiske kystlandskapet. Dette kjem mellom anna til uttrykk i tildelinga av UNESCOs globale kulturlandskapspris i 2001 og ved gjennomføringa av EU-programmet European Heritage Laboratories i 2004, for å utarbeide internasjonale retningslinjer for forvaltning av kulturlandskap i kystsona."

Videre uttrykker flertallet følgende:

"Samspelet mellom kultur og natur er på mange måter ein føresetnad for ei berekraftig utvikling, og det er ei viktig oppgåve å formidle denne kunnskapen om samanhengen mellom naturmiljø og kulturmiljøet, sett i eit historisk perspektiv. Fleirtalet meiner at Lyngheisenteret er ein av dei nye institusjonane som i særleg grad formidlar dette perspektivet, og fyller dei vilkår som må setjast til etablering av varige og langsiktige tiltak innanfor dette felte."

Det har nå blitt kjent at senteret har økonomiske problemer som gjør at det kan bli stengt eller nedlagt.
Det er derfor avgjørende med rask politisk handling som følger opp det et flertall gav uttrykk for i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen og som sikrer senteret videre drift.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Arbeidet med museumsreformen bygger på St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001). En oppdatert og supplerende gjennomgang av arbeidet ble gitt i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Målet er en institusjonsstruktur med vesentlig færre og dermed faglig og administrativt sterkere enheter enn i dag. Det er en forutsetning at alle typer museer kan inngå i det nasjonale nettverket. Grunnlaget for den nasjonale nettverksorganiseringen er institusjonell konsolidering på regionalt nivå. ABM-utvikling - statens senter for arkiv, bibliotek og museer, ivaretar dette reformarbeidet på vegne av Kultur- og kirkedepartementet. Gjennom drøftinger initiert fra sentralt hold av ABM-utvikling og koordinert regionalt av de respektive fylkeskommuner foregår det en gradvis strukturendring i retning av et mindre antall konsoliderte museumsinstitusjoner i hvert fylke. Det er i dette arbeidet lagt vekt på at prosessene skal forankres hos dem det gjelder, både i forhold til fylkeskommunenes planarbeid og det enkelte museums motivasjon og ambisjon.
I Hordalands fylkesdelplan for museum 2003-2008, vedtatt i fylkestinget 11. juni 2003, tegnes et museumslandskap med 10 konsoliderte enheter. I forhold til signalene i ABM-meldingen og i forhold til andre fylker er dette et stort antall, som gjenspeiler at Hordaland er et fylke med et stort og komplekst museumslandskap.
Fylkesdelplanen skisserer en modell der Lyngheisenteret får "nasjonal status som såkalla etatsmuseum for landbruket", med driftsmidler fra Landbruksdepartementet. Samtidig beskriver planen den konsoliderte enheten "Museumssenteret i Salhus", som også vil dekke museumstjenester i Nordhordland. I løpet av det siste året har Lyngheisenterets rolle vært drøftet i de møtene som har vært avholdt mellom fylkeskommunene og ABM-utvikling, senest i møter 24. mars og 25. august 2004. Det har også vært gjennomført en befaring ved representanter fra ABM-utvikling 25. august 2004. Et sentralt punkt i møtene har vært å vurdere Lyngheisenteret som en integrert del av det konsoliderte museumslandskapet bestående av 10 enheter som nå etableres i Hordaland, med vekt på at Lyngheisenteret bør inngå i den enheten som er tenkt å dekke Nordhordland.
I St.meld. nr. 48, Kulturpolitikk fram mot 2014, vektlegges kunnskap om og samspillet mellom kultur og natur, og den oppgaven museumssektoren har for å formidle dette i et historisk perspektiv. Det går fram at det "bør etablerast eit nettverk i samband med museumsreforma som har tema i skjeringspunktet natur og kultur og der siktemålet bør vera å integrera kultur og natur".
Lyngheisenteret framstår som et spennende dokumentasjons- og formidlingssenter som integrerer kultur og natur på en god måte. Senteret fokuserer på vern og bruk av kystlandskapet, økologisk og tradisjonell landbruksdrift samt miljø- og ressursforvaltning. Som del av et konsolidert museumslandskap vil Lyngheisenteret være en viktig ressurs i museumsnettverk som tar for seg forholdet mellom kultur og natur, som det nettverket for kulturlandskap som nylig er kommet i gang.
Lyngheisenteret er hittil blitt finansiert gjennom tilskudd fra flere hold, hovedsakelig via budsjettene til Hordaland fylkeskommune, Lindås kommune, Universitetet i Bergen, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet, Det er investert betydelige midler i å bygge opp senteret. Det er derfor ingen ønskelig situasjon dersom senteret midlertidig må holdes stengt.
Kultur- og kirkedepartementet vil i tråd med føringene for museumsreformen yte direkte statlige driftstilskudd til de museumsenhetene som i løpet av reformarbeidet trer fram som konsoliderte regionale museer. Den videre oppfølging av denne saken vil derfor avhenge av hva som kommer ut av de prosesser som foregår lokalt og regionalt med sikte på at senteret integreres i den konsoliderte strukturen i fylket og inngår i den museumsenheten som er tenkt å dekke Nordhordland. Det må legges til grunn at Lyngheisenterets innordning i en konsolidert museumsstruktur i Hordaland kan bli avklart i løpet av kommende år, slik at det budsjettmessige spørsmålet kan løses fra og med budsjettåret 2006.