Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:915 (2003-2004)
Innlevert: 14.09.2004
Sendt: 15.09.2004
Besvart: 24.09.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Mange kommuner har etablert helsestasjon for ungdommer, med lavterskeltilbud til ungdommer knyttet til emner som pubertetsutvikling, spørsmål om egen seksualitet, prevensjonsveiledning, rådgivning ved tidlig graviditet eller behandling av kjønnssykdommer m.m. Stasjonene har gjerne vært betjent av helsesøstere og/eller jordmødre. Endrede refusjonsvilkår gjør at tilbudet står i fare for å bli nedlagt i en rekke kommuner.
Vil statsråden bidra til å sikre refusjon til kommunene for denne typen helsestasjonsarbeid?

Begrunnelse

Ved helsestasjonene er prinsippet at en ansvarlig lege samarbeider med det helsepersonell som står for virksomheten, og så langt jeg har brakt i erfaring har refusjonen vært knyttet opp til at helsesøstere og jordmødre handler på delegasjon, men at refusjonen ikke lenger skal utløses annet enn for direkte legerelatert arbeid. Dermed fjernes i praksis lavterskeltilbudet, som nettopp er basert på at også andre yrkesgrupper enn legene skal kunne stå i direkte kontakt med ungdommene og veilede disse.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: I henhold til forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal kommunen blant annet tilby helsestasjon til barn og ungdom 0-20 år og tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon.

Helsestasjoner i kommunene ble i 1990 ved lovendring i lov om folketrygd gitt adgang til godtgjørelse fra folketrygden for svangerskapskontroller og familieplanlegging utført av lege og jordmor - tilsvarende taksten for svangerskapskontroll og veiledning i familieplanlegging hos privatpraktiserende leger. Ordningen kom i stand for å gjøre valg av organisering av privat praksis eller fastlønnsstilling mest mulig kostnadsnøytral for kommunene, samt stimulere til å trekke jordmor inn i svangerskapsomsorgen som en del av helsestasjonstilbudet.

Med innføring av refusjonsordning for privatpraktiserende jordmødre fra 1. mai 2004 er trygderefusjon for svangerskapskontroller og familieplanlegging utført av jordmor i helsestasjon, honorert etter de godtgjørelser som gjelder jordmor i privat praksis. Svangerskapskontroller og familieplanlegging utført av lege i helsestasjon, er som tidligere, godtgjort etter takster som gjelder for privatpraktiserende leger. Oppgaver utført av helsesøstere har imidlertid aldri vært omfattet av denne stønadsordningen som gjelder svangerskapsomsorgen. Ut over svangerskapsomsorgen fullfinansieres virksomhet ved helsestasjon for barn og ungdom 0-20 år av kommunen.

Avslutningsvis vil jeg peke på at Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 har som mål en økning på 800 årsverk i planperioden når det gjelder ressurser til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Årsverkene skal gå til forebyggende psykososialt arbeid, og anbefales fordelt på ulike faggrupper for å søke å få en bred tverrfaglig kompetanse i tjenesten. Per 1. januar 2004 var 262 av de 800 årsverkene gått til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er derfor fortsatt et stort potensial for kommunene til å kunne få økte ressurser fra nevnte opptrappingsplan til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder ungdomshelsestasjonene. Det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Planen skal omhandle psykososiale tiltak for barn og unge. Kommunen skal ha vurdert og omtalt målet om at 20 pst. av de øremerkede tilskuddene skal gå til barn og unge.

Kommunenes utbygging av psykososiale tjenester til barn og ungdom og økte ressurser til helsestasjons- og skolehelsetjenesten som bidrag til denne utbyggingen, anbefales samordnet gjennom kommuneplanprosessene.