Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:920 (2003-2004)
Innlevert: 15.09.2004
Sendt: 15.09.2004
Besvart: 21.09.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Finansanalytikeren Sigmund Håland i ABG Sunndal Collier mener at norske banker nå er dyrest i Norden på boliglån. Han hevder at bankene har utnyttet rentekuttene til Sentralbanken ved å øke sin rentemargin, og dermed også sin fortjeneste.
Mener finansministeren at for svak konkurranse, f.eks. grunnet sterkere konsentrasjon/færre banker og høyt tinglysingsgebyr på panteobligasjoner, kan være årsaken til at renta på norske boliglån er så høye?

Begrunnelse

Norges Bank har de siste 16 månedene kuttet renten ti ganger og med 5,25 prosentpoeng. Til Aftenposten den 13. september medgir administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Arne Skauge, at bankene ikke har sendt hele besparelsen videre til kundene. Før det store rentefallet, la ikke norske bankers fortjenestemargin på boliglån vesentlig høyere enn elles i Norden. I dag er bildet motsatt: mens danske bankers margin er på 0,55 prosentpoeng, ligger den i Norge mellom 1,2 og 1,3 prosentpoeng.
Sterk og aktiv konkurranse mellom norske banker om boliglånskunder ville ha gitt seg utslag i raske nedsettelser i boliglånsrenten i takt med Norges Banks rentekutt. Analysen til Sigmund Håland i ABG Sunndal Collier indikerer i stedet at bankene i Norge har benyttet rentefallet til å øke sin fortjeneste. Dette kan være et uttrykk for at konkurransen i finansnæringen ikke fungerer tilfredsstillende, dvs. til forbrukernes beste.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Det vises i spørsmålet til en analyse foretatt av bankanalytiker Sigmund Håland i ABG Sunndal Collier. Håland har sin analyse kommet frem til at fortjenestemarginene på utlån med pant i bolig ligger på 1,2 til 1,3 prosentpoeng i Norge, mens de er nede i 0,55 prosentpoeng i Danmark. Dette har vekket bekymring for at konkurransen i det norske bankmarkedet er blitt svekket.

De oppgitte tallene for såkalte fortjenestemarginer ("mortgage spread on new loans") er ikke hentet fra offentlig statistikk, men - som Håland formulerer det i en fotnote 6 på side 10 i analysen - "[…] by talking to managements of Swedish banks, Sampo, Danske Bank and Norwegian banks."

Idet følgende vil jeg forholde meg til den offentlige statistikk for rentemarginer. Den totale rentemarginen måler forskjellen mellom gjennomsnittlige innskudds- og utlånsrente. Denne har ligget forholdsvis stabilt på rundt 3 prosentpoeng siden årtusenskiftet. Jevnt over har den faktisk ligget noe lavere etter at Norges Bank startet sine rentekutt i slutten av 2002, enn den gjorde før (det vil si fra årtusenskiftet). Bankenes rentemargin var ved utgangen av annet kvartal 2004 på sitt laveste nivå siden 1985, dvs. den perioden Norges Bank har sammenliknbare data for.

Når det gjelder forholdet mellom rentemarginen i Norge og våre naboland, vil jeg først vise til at slike sammenlikninger kan være vanskelige. Dette er blant annet fordi en vesentlig del av boliglånene i Danmark ytes av såkalte realkredittinstitusjoner (61 pst.) som kan operere med nokså avvikende avtalevilkår i forhold til banker. Liknende problemer har man i forhold til sammenlikning med Sverige der de såkalte kreditmarknadsbolagene står for en god del av boliglånene (42 pst.). Forskjeller mellom land i bruken av fastrentelån, spiller også inn.

Med disse nødvendige forbehold kan jeg opplyse at Norge, ifølge tall fra de nordiske tilsynsmyndighetene, hadde lavere rentemargin enn Sverige og Danmark i 2003. Tallet for Norge er 2,9 prosentpoeng mens tallene for Sverige og Danmark er henholdsvis 3,3 og 3,9. For første kvartal 2004 har vi kun tall for Norge (2,9) og Sverige (3,2).

Når det gjelder spørsmålet om rentemarginer og konkurranse, vil jeg først påpeke at kompleksiteten i bankenes virksomhet og i deres forhold til kundene, tilsier at rentemarginen varierer over tid. Graden av konkurranse i utlånsmarkedet, bankens vurdering av utlånsrisikoen, utviklingen i andre priselementer som innskuddsrenter, gebyrer for alle typer betalingstjenester etc., må antas å ha betydning for rentemarginen.

Jeg har merket meg at et av analytiker Sigmund Hålands poenger er at de norske bankenes marginer raskt kan komme under press som følge av det han karakteriserer som en priskrig. Håland uttaler til Dagens Næringsliv den 13. september at det er en feilslutning å tro at konkurransen har avtatt i det norske bankmarkedet etter DnB NOR-fusjonen. Som en kommentar til at utlånsmarginen faktisk har falt i annet kvartal 2004, uttaler Håland samme dag til Aftenposten at konkurransen begynner å virke igjen når renten stabiliserer seg.

Som det ble lagt til grunn ved behandlingen av søknaden om fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR, er det norske bankmarkedet preget av en betydelig dynamikk både når det gjelder aktører på markedet og teknologiske forhold. Med en så sterk dynamikk og med så mange konkurranseparametere som det handler om i bankemarkedet, finner jeg det lite trolig at konkurransen har blitt nevneverdig svekket som følge av DnB NOR-fusjonen. Som finansminister vil jeg, i likhet med konkurransemyndighetene, selvsagt likevel følge den videre utviklingen i bankenes tilpasning nøye. Jeg er generelt svært opptatt av at det i alle deler av finansmarkedet skal være effektiv konkurranse. Lovgivningen mv. benyttes bevisst til å legge rammevilkår som stimulerer til slik konkurranse.

Når det gjelder tinglysingsgebyrets virkning for konkurransen på bankmarkedet, er dette en problemstilling som blant annet ble tatt opp i brev fra Konkurransetilsynet til Justisdepartementet den 28. juli 2004. Justisdepartementet påpeker i sitt svarbrev av 16. september 2004 at tinglysingsgebyret, i tråd med Stortingets intensjoner med rettsgebyrloven, gir merinntekter som staten bruker på andre viktige oppgaver. Justisdepartementet er opptatt av at det skal være god konkurranse mellom bankene om privatkundene, men mener at de konkurransemessige sidene ved gebyret må vurderes opp mot gebyrets formål som er å skaffe staten inntekter.

Jeg vil her tilslutte meg Justisdepartementets vurdering. Skatter og avgifter påvirker markedsaktørenes tilpasning på ulike måter, og kan etter omstendighetene også gi negative utslag. Samtidig er skatter og avgifter en forutsetning for å finansiere den offentlige sektor. Som det fremgår av ovenstående, oppfatter jeg konkurransen i bankmarkedet som tilfredsstillende. Samtidig vil jeg på generelt grunnlag understreke viktigheten av at det samlede skatte og avgiftssystemet til enhver tid utformes med henblikk på å holde vridninger i markedsaktørenes tilpasning på et lavt nivå.