Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:921 (2003-2004)
Innlevert: 15.09.2004
Sendt: 16.09.2004
Besvart: 22.09.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Forliket om revidert nasjonalbudsjett for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet medførte som kjent bl.a. en dramatisk økning av tinglysingsgebyret til 2 112 kr. Bankanalytikeren Sigmund Håland mener at norske banker i snitt tjener 1,2 til 1,3 prosentpoeng på sine utlån, mot 0,55 i Danmark.
Vurderer finansministeren det slik at dagens tinglysingsgebyr reduserer konkurransen og bidrar til at norske lånekunder må betale overpris for sine boliglån?

Begrunnelse

Tinglysingsgebyret har fordoblet seg fra 1 060 kr i 1999 til 2 112 kr i 2004. I el-bransjen har myndighetene insistert på at det skal være gratis å bytte strømleverandør for å sikre konkurransen. Dersom finansministeren mener at et gebyr på 2 112 kr ikke svekker konkurransen om lånekundene, ber jeg også om en begrunnelse hva som gjør at det etter hans mening er andre konkurransemekanismer mellom strømleverandørene enn det er mellom bankene.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Spørsmålet som stilles her berører samme tema som skriftlig spørsmål nr. 920 fra Morten Lund, jf. vedlagte kopi av mitt svarbrev av 21. september 2004. Det fremgår av mitt svar til Morten Lund at offentlig statistikk viser at norske bankers rentemargin ved utgangen av annet kvartal 2004 var på sitt laveste nivå siden 1985. Tall fra tilsynsmyndighetene viser videre at Norge kommer godt ut i forhold til øvrige nordiske land. Rentemarginen utgjør imidlertid kun én blant flere priskomponenter som benyttes av bankene, og kan uansett ikke forklares av konkurransesituasjonen alene. Mitt generelle inntrykk er at konkurransen i det norske bankmarkedet fungerer tilfredsstillende.

Når dette er sagt, er det likevel liten tvil om at tinglysingsgebyret gjør det dyrere å flytte eksisterende lån. Dette kan føre til redusert flytting, særlig av lån med flytende rente.

Når det gjelder fordeler og ulemper ved tinglysingsgebyret, vil jeg ellers vise til den vurdering jeg gav i de to avsluttende avsnittene i mitt ovennevnte svar til Morten Lund:

"Når det gjelder tinglysingsgebyrets virkning for konkurransen på bankmarkedet, er dette en problemstilling som blant annet ble tatt opp i brev fra Konkurransetilsynet til Justisdepartementet den 28. juli 2004. Justisdepartementet påpeker i sitt svarbrev av 16. september 2004 at tinglysingsgebyret - i tråd med Stortingets intensjoner med rettsgebyrloven - gir merinntekter som staten bruker på andre viktige oppgaver. Justisdepartementet er opptatt av at det skal være god konkurranse mellom bankene om privatkundene, men mener at de konkurransemessige sidene ved gebyret må vurderes opp mot gebyrets formål som er å skaffe staten inntekter.

Jeg vil her tilslutte meg Justisdepartementets vurdering. Skatter og avgifter påvirker markedsaktørenes tilpasning på ulike måter, og kan etter omstendighetene også gi negative utslag. Samtidig er skatter og avgifter en forutsetning for å finansiere den offentlige sektor. Som det fremgår av ovenstående, oppfatter jeg konkurransen i bankmarkedet som tilfredsstillende. Samtidig vil jeg på generelt grunnlag understreke viktigheten av at det samlede skatte og avgiftssystemet til enhver tid utformes med henblikk på å holde vridninger i markedsaktørenes tilpasning på et lavt nivå."