Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:960 (2003-2004)
Innlevert: 24.09.2004
Sendt: 27.09.2004
Besvart: 04.10.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Det norske kontoret i Gaza varsles nedlagt. Dette er meget uheldig i ei tid hvor Israel gjør sitt ytterste for å skille Gaza fra Vestbredden territorielt og politisk. Foruten en rekke praktiske problemer i samhandling mellom Gaza og Norge, er dette et svært negativt signal til et folk som mer enn noen gang føler seg forlatt av det internasjonale samfunn.
Hvorfor vil utenriksministeren legge ned det norske kontoret i Gaza?

Begrunnelse

Fra 1994 til 1999 lå hovedkontoret for Norges tilstedeværelse i området som tilhører palestinske myndigheter i Gaza og underkontoret i Al Ram på Vestbredden. I 1999 ble hovedkontoret flyttet til Al Ram, og Gaza ble et underkontor. Daværende UD-ledelse presiserte at det var viktig å beholde det norske kontoret i Gaza. Norge var på det tidspunkt det eneste landet som hadde representasjon både på Vestbredden og i Gaza.
Gaza-kontoret er bemannet med tre lokalt ansatte, og betjener også Sverige, Danmark og Canada. Utgiftene deles og er følgelig lave.
Det siste året har Gaza i stadig større grad blitt et fengsel for vel 1,2 millioner palestinere som bor på et svært lite geografisk område. Det er godt kjent hvordan Israel opptrer i Gaza. Daglig beskytes sivile mål med israelsk artilleri og laserstyrte bombefly. I flyktningleiren Rafah sør på Vestbredden er mange tusen palestinere hjemløse etter langvarig israelsk rasering. Mange sivile er drept og skadet og arbeidsledigheten er skyhøy.
En nedlegging vil ytterligere styrke problemet innad i palestinsk politikk rundt skillet mellom Gaza og Vestbredden, "en territoriell enhet", ifølge Osloavtalen.
For befolkningen i Gaza er den norske statens tilstedeværelse av stor betydning. Nedlegging av det norske kontoret vil by på store problemer for palestinere på Vestbredden som skal søke visum siden de er forhindret i å dra til Vestbredden. I august var vi vitne til at flere norskpalestinske familier, samt palestinske ungdommer som skulle studere i Norge ble sittende fast da Israel stengte grensen ved Rafah. I en tid hvor Israel stenger grensene hyppigere og bevegelsesfriheten minskes, er det desto viktigere å opprettholde en offisiell norsk tilstedeværelse i Gaza.
Israelske myndigheter har lagt betydelige begrensinger på bevegelsesfriheten også for internasjonale humanitær arbeidere. Dette medfører blant annet at mye tid går med til arbeidet med visumsøknader, siden Israel krever visum hver gang man skal passere grensen. Dette arbeidet blir nå enda vanskeligere om man må til Al Ram for å gjøre det. Det er også mange norske delegasjoner og andre gjester til og fra Gaza.
Palestinerne i Gaza trenger all den internasjonale støtte de kan få. Det er avgjørende for Norge og for landets anseelse i de palestinske områdene å ikke forlate Gaza nå. Den ytterst alvorlige situasjonen i Gaza gjør det spesielt viktig at Norge beholder en diplomatisk lyttepost nettopp her. Nedleggingen av representasjonskontoret i Gaza kan tolkes som et tegn på at Norge ønsker å spille en mindre rolle i de palestinske områdene og trappe ned kontakten med de palestinske myndighetene. Den norske representasjonen på Gaza burde heller styrkes enn å legges ned, og det bes om at beslutningen om legge ned kontoret i Gaza omgjøres.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Utenriksdepartementet besluttet i 1999 å flytte Norges Representasjonskontor overfor palestinske myndigheter fra Gaza City til Al Ram på Vestbredden. Bakgrunnen for beslutningen var at tyngdepunktet i den palestinske administrasjonen etter hvert var blitt flyttet til Ramallah på Vestbredden. Det ble samtidig besluttet å opprettholde kontoret i Gaza. Dette har de seneste årene vært bemannet med en resepsjonist, en sjåfør og en sekretær, alle palestinere fra Gaza.

Utenriksdepartementet har nå foretatt en gjennomgang av behovet for å opprettholde Gaza-kontoret i sin nåværende form. Vi har konkludert med at vårt forhold til Gaza kan ivaretas på samme nivå fra Representasjonskontoret på Vestbredden, samt ved å opprette et samarbeid med en internasjonal organisasjon i Gaza som vil bli kontaktpunkt mellom befolkningen i Gaza og Representasjonskontoret på Vestbredden. De landene vi har bistått fra vårt kontor i Gaza, vurderer å innlede et tilsvarende samarbeide.

Det er for øvrig ambassaden i Tel Aviv som utsteder visum til palestinere både fra Vestbredden og fra Gaza etter at visumsøknader er formidlet enten fra Representasjonskontoret eller kontoret i Gaza. Det er også ambassaden i Tel Aviv som har kontakten med israelske myndigheter når det gjelder å bistå med å utvirke inn-/utreisetillatelser. Representasjonskontoret ivaretar kontakten med palestinske myndigheter. Dette arbeidet vil selvsagt bli videreført, men nå i samarbeid med den internasjonale organisasjonen som skal bistå Norge. Vi vil således etter at kontoret i Gaza er stengt, tilby de samme tjenester og ha den samme tilgjengelighet som tidligere.

Norge tar sikte på å opprettholde den samme besøksfrekvens av norske diplomater i Gaza som i dag. Dette innebærer at vi fortsatt vil gjennomføre regelmessige besøk fra Representasjonskontoret på Vestbredden til Gaza. Norge vil således opprettholde et sterkt fokus på Gaza, både mht. politikk, humanitære forhold og utviklingsbistand.

Vi har informert palestinske myndigheter om beslutningen om å stenge vårt nåværende kontor i Gaza. Palestinske myndigheter har ikke hatt innvendinger mot den måten vi nå planlegger å organisere vår tilstedeværelse i Gaza på.

Jeg er for øvrig helt enig med representanten Hagas vurderinger av behovet for å opprettholde fokus på Gaza. Jeg er selvsagt også helt enig i at vi må betrakte Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza som en territoriell enhet. Dette har vært en av bjelkene i vår Midtøsten-politikk, og slik vil det selvsagt fortsatt være.