Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:975 (2003-2004)
Innlevert: 30.09.2004
Sendt: 01.10.2004
Besvart: 08.10.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Helseforetaket Helse Vest er etter lov om målbruk i offentlig tjeneste pålagt å skifte administrativt språk. Nynorsk skal være administrativt språk, og endring av skilt, konvolutter, brevpapir mm er anslått til å koste mellom 20 og 25 mill. kr. ved Haukeland universitetssykehus alene. Helseforetakene har en vanskelig økonomisk situasjon.
Mener statsråden det kan aksepteres at helseforetakene bruker penger til nytt administrasjonsspråk i stedet for at pengene brukes til pasientbehandling?

Begrunnelse

Jeg er oppmerksom på at lov om målbruk i offentlig tjeneste gjennom § 7 pålegger statsorgan å velge flertallsmålformen for kommunene i området.
Det urimelig i denne loven er at kommuner telles likt uavhengig av hvor mange innbyggere kommunene har, og at bare kommuner som har valgt målform telles med.
Men når jeg vender meg til helseministeren om denne saken, er det på bakgrunn av spørsmålet om prioritering som i denne forbindelse melder seg om bruk av ressurser innenfor sykehussektoren. Ved behandling av pasientrettighetsloven er det blitt understreket hvor viktig det er med riktig prioritering. I selve pasientrettighetsloven § 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp heter det blant annet: "Retten gjelder bare dersom pasienten kan forvente nytte av helsehjelpen og kostnaden står i rimelig forhold til tiltakets effekt."
Når helseforetak som opplever en vanskelig og presset økonomi, der sparetiltak for å rette opp økonomien kan gå ut over pasientene, pålegges ekstrautgifter som skifte av skilt og brevpapir for å gå fra bokmål til nynorsk vil mange stille spørsmål om kostnaden står i rimelig forhold til tiltakets effekt.
Det er også slik at mange helseforetak både har lange ventelister samt pålegg fra helsetilsyn, branntilsyn og arbeidstilsyn som ikke følges opp med henvisning til vanskelig økonomi.
Mange vil derfor kunne stille spørsmål om hvilke lover som er viktigst; de som skal sikre pasienter behandling under betryggende forhold eller de som skal "sikre" at sykehusene er merket med skilter på "riktig" målføre!
Jeg håper at helseministeren vil gripe inn og gi klar beskjed til helseforetakene at omskilting skal utstå til økonomien er bedre!

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det er som kjent lov av 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste (målloven) som regulerer bruk av nynorsk og bokmål i statlig virksomhet, herunder spørsmålet om såkalt tjenestemål i regionale statsorganer. Loven forvaltes av kultur- og kirke­ministeren, og mitt svar til representanten Sortevik er forelagt henne. Jeg viser i denne sammenheng også til de svar som kultur- og kirkeministeren tidligere har gitt på skriftlig spørsmål nr. 864 fra representanten Øyvind Vaksdal og på skriftlig spørsmål nr. 897 fra representanten Arne Sortevik.

Bakgrunnen for spørsmålet er vedtak som er gjort av Kultur- og kirkedepartementet den 18. mars 2004, om at helseforetak og regionale helseforetak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 2 er å regne som statlige organer etter målloven, og at de dermed faller inn under lovens virkeområde. Vedtaket er basert på rettslig vurdering. Det er ut fra dette ingen tvil om at målloven gjelder for helseforetakene.

Dette innebærer bl.a. at Helse Vest RHF og helseforetakene i regionen har nynorsk som tjenestemål, fordi dette er i samsvar med flertallsmålformen blant kommunene i det geografiske området som helseforetakene dekker. Tilsvarende har Helse Øst, Helse Sør og Helse Nord bokmål som tjenestemål, mens Helse Midt-Norge er nøytralt, fordi det i dette området ikke foreligger noen flertallsmålform.

Det er min klare forutsetning at de lovene som gjelder for våre helseforetak, skal følges av foretakene som av alle andre. Det aller viktigste må være at ekstern skriftlig korrespondanse blir i tråd med målformen, altså at alle standardbrev og standardskriv, pressemeldinger, styredokumenter og vedtak samt formell kommunikasjon med kommunene og andre offentlige organer og større grupper skjer i henhold til målloven. Privatpersoner vil i tråd med loven få svar på den målformen de bruker. I tillegg bør skilt ved hovedavkjøringer og lignende korrigeres i henhold til tjenestemålet.

I de tilfeller der målloven innebærer en omlegging i forhold til tidligere praksis, er det klart at det vil kunne påløpe noen kostnader. Dette må nødvendigvis dekkes innenfor den samlede rammen Stortinget stiller til rådighet for helseforetakene. Innenfor de tildelte ressurser plikter ledelsen også å sikre at lovkrav blir ivaretatt og oppfylt, enten disse er stilt i helselovgivningen eller i andre lover. I denne sammenheng har jeg tillit til at ledelsen i helseforetakene vil sikre at dette ikke vil gå på bekostning av pasientbehandling.

Det gjelder å finne fornuftige og praktiske løsninger, som gjør at kostnader kan fordeles over tid, bl.a. ved at de i stor grad kan fanges opp gjennom det løpende arbeidet med renovering og oppdatering. For eksempel kan tekst på intern skilting endres når denne likevel skal renoveres, og forhåndstrykte konvolutter og brevark kan brukes opp før de erstattes av nye osv. For øvrig er praksis i stor grad allerede justert i samsvar med reglene, idet pressemeldinger, styredokumenter og annen skriftlig korrespondanse nå sendes ut på nynorsk fra alle foretakene i Helse Vest.