Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:6 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Besvart: 08.10.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): Bergens Tidende skriver at Haukeland sykehus har fått pålegg fra Kirke- og kulturdepartementet om å gå over til nynorsk form av navnet. Det antas ifølge BT at prisen for en slik omlegging, med de tiltak som kreves når det gjelder skilt, brevlogoer osv., kan komme opp i en kostnad på 20-25 mill. kr.
Er kultur- og kirkeministeren klar over den økonomiske situasjonen helseforetakene, også Haukeland sykehus, befinner seg i og at dette pålegget betyr at færre pasienter med store helseplager kan hjelpes?

Begrunnelse

Det virker svært urimelig at Haukeland sykehus, som allerede har et stort underskudd i sine regnskaper, skal pålegges store utgifter til tiltak som ikke har noen tilknytning til den virksomheten som er den primære for sykehuset. Mange pasienter venter på behandling for mer eller mindre alvorlige lidelser. Mange av disse vil måtte vente enda lenger på den hjelpen de har krav på. Som kjent er det et krav til helseforetakene at de skal ha balanse i sine regnskaper i løpet av 2005, noe som vil være en stor utfordring. Jeg regner med at departementet vil frafalle sitt krav om investeringer i navneskifte på dette tidspunkt, med bakgrunn i ovennevnte.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Det medfører ikke riktighet at Kultur- og kirkedepartementet har gitt Haukeland sykehus noe pålegg slik som nevnt i spørsmålet, langt mindre utstedt noe krav om bestemte investeringer.

For offentlig virksomhet i Norge gjelder det imidlertid et overordnet prinsipp om at nynorsk og bokmål er likeverdige former av det norske språk, og at de derfor skal være likestilte skriftspråk både i statlig og kommunal virksomhet. Dette er fastsatt i lov om målbruk i offentlig tjeneste (målloven) og utgjør et bærende prinsipp i norsk kulturpolitikk.

Det er imidlertid bare for statlig virksomhet at loven og de tilhørende forskriftene inneholder nærmere regler om hvordan dette skal praktiseres. Slik sett har det for sykehusenes vedkommende inntrådt en endring i regelgrunnlaget som en konsekvens av at disse er overført til staten og organisert innenfor rammen av en foretaksmodell hjemlet i en egen lov. Det er klargjort gjennom en nærmere rettslig vurdering at helseforetakene faller inn under mållovens virkeområde, og Kultur- og kirkedepartementet har i tråd med lovens system fattet vedtak som stadfester dette.

Haukeland sykehus er en del av helseforetaket Helse Bergen, som har et ansvarsområde som omfatter Nord- og Midt-Hordaland. Av kommunene i dette området har 20 av 22 fattet vedtak om å kreve nynorsk i all korrespondanse med statlig organer, i samsvar med bestemmelsen i § 5 i målloven. Det følger direkte av dette at Helse Bergen har nynorsk som tjenestemål.

Tjenestemålet brukes først og fremst i den generelle, utadrettede administrative virksomheten, og skilting og lignende på og i tilknytning til sykehusområdet er i prinsippet en del av dette. I den grad tidligere praksis ikke har vært i samsvar med det som følger av någjeldende regler, er det imidlertid rimelig at man foretar nødvendige justeringer over noe tid, for eksempel som et ledd i løpende vedlikehold, utskiftninger og lignende.

For øvrig viser jeg til det svar som helse- og omsorgsministeren har gitt på spørsmål nr. 975 fra representanten Arne Sortevik.