Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:16 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Besvart: 12.10.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Statsråden har markert seg med sin motstand mot bygging av gasskraftverk. I Standpunkt den 28. september 2004 henviste statsråden til strømprisen, og sa at gasskraftverk ikke vil bidra til å redusere strømprisen. I en pressemelding datert 17. september 2004 sier statsråden derimot at Regjeringen ønsker å fortsette å stimulere til økt produksjon og bruk av blant annet solenergi. Med dagens teknologi krever som kjent solenergi en langt høyere kraftpris enn gasskraft for å bli levedyktig.
Hvilket nivå ønsker statsråden på kraftprisen?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Som kjent er energispørsmål olje- og energiministerens ansvar, men som miljøvernminister ser jeg det som viktig at Norge har en bred og sikker tilgang på miljøvennlig og fornybar energi, samt at det legges til rette for mer effektiv bruk av energien. Over tid bør energiprisen til forbrukerne også reflektere miljøkostnadene. På denne måten kan vi redusere veksten i energibruken og unngå å bli mer avhengige av energikilder med miljøskadelige utslipp.

Trusselen om menneskeskapte klimaendringer er den største globale miljøutfordringen vi i dag står overfor. På verdensbasis er økt satsing på fornybare energiressurser samt redusert og mer effektiv bruk av fossile brensler til energiformål avgjørende både for å redusere utslippene av klimagasser og i forhold til å benytte tilgjengelige energiressurser på en mest mulig miljøvennlig måte.

I Norge har vi vært så heldige å ha relativt rik tilgang på vannkraft som ikke forurenser. Vårt forvalteransvar i forhold til de norske vassdragene tilsier imidlertid en restriktiv holdning til videre utbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Det er derfor viktig å kombinere en fornuftig bruk av de allerede utbygde vannkraftressursene med økt satsing på nye, fornybare energikilder samt energiøkonomisering.

Regjeringen fører en offensiv politikk for miljøvennlig omlegging av energiproduksjon og energibruk, og hovedvirkemidlene er tilskudd gjennom Energifondet og Enova. Blant de fornybare energikildene har solenergi sin naturlige plass, sammen med energi fra bl.a. biomasse, avfall og vind. Vi må også ha rom for en forsknings- og utviklingsinnsats knyttet til andre framtidsrettede energiteknologier. I framtiden vil også kraft fra gassbaserte anlegg, der CO2-utslippene er håndtert på en forsvarlig måte, kunne bidra til den samlede energiforsyningen. Det er viktig å ha "flere ben å stå på" når det gjelder energiforsyning, og vi må regne med at forskning og utvikling vil bidra til å gjøre nye energiformer mer lønnsomme.