Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:74 (2004-2005)
Innlevert: 15.10.2004
Sendt: 15.10.2004
Besvart: 25.10.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Ved behandlinga av Kulturmeldinga ble det minnet om den opptrappingsplanen som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlinga av ABM-meldinga. Det kan ikke være noen tvil om den vitale betydningen folkebibliotekene har for en oppegående biblioteksektor og for barns og voksnes leselyst. Nå kommer det alarmerende signal om dårligere kommunal bibliotektjeneste i kommunene.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for å snu denne utviklinga, slik at bibliotektjenesten i kommunene kan styrkes?

Begrunnelse

For en stund tilbake skrev noen forfattere følgende i Aftenposten: "Et bibliotek kan ikke måles i penger eller fortjeneste. Men vi kan måle biblioteket på leseferdigheter, på lokal trivsel, på kulturforståelse og på kunnskap." De samme forfatterne uttrykte bekymringer over biblioteknedleggelsene vi nå er vitne til. Et bibliotekvesen med høy kvalitet og tilgjengelighet for landets innbyggere er et vitnesbyrd om høy kulturell og kunnskapsmessig nasjonal standard. I Kulturnytts sending i NRK 14. oktober kommer det fram at kommunenes dårlige økonomi de seinere åra har resultert i en stadig dårligere kommunal bibliotektjeneste. I nyhetssendinga slås det fast at hele 1/3 av de kommunale bibliotekene er lagt ned de siste 20 åra, og antall bøker og CD-plater i bibliotekene er redusert med 200 000 bare det siste året. Videre eksemplifiserer Kulturnytt den stadig dårligere bibliotektjenesten med en situasjonsbeskrivelse fra biblioteket i Os kommune i Hordaland. Der er midlene for innkjøp av bøker de samme som for 20 år tilbake. Biblioteket i Os bruker hele 100 000 per år bare på porto for å skaffe bøker fra andre bibliotek.
Videre opplyses det om at det ved biblioteket er 4 ansatte, mens dersom statens krav til bibliotekdrift skulle vært fulgt, burde biblioteket hatt 10 ansatte. Ved behandlinga av Kulturmeldinga uttalte SV og de andre partiene bak "Kulturløftet" at det må være en nasjonal oppgave å sørge for at folkebibliotekene innen 2014 kommer opp på nivået til de andre nordiske landene. På denne bakgrunnen etterlyser undertegnede Kulturministerens initiativ for å styrke folkebibliotekene og dermed den samlede biblioteksektoren.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Jeg er enig i den store betydningen folkebibliotekene har for en oppegående biblioteksektor og for barn og voksnes leselyst. Jeg kan imidlertid ikke si meg enig i at utviklingen i sektoren er utelukkende negativ. Flere opplysninger viser tvert imot en sektor i vekst og fremgang. Landsstatistikken for folkebibliotek som ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum har lagt frem nå i høst viser blant annet at folkebibliotekene i Norge lånte ut 24,8 millioner bøker og andre medier i 2003, dette er en økning på over 800 000, eller 3,5 pst. i forhold til 2002. Statistikken viser at interessen for alle typer media har økt. Barn er fremdeles de flittigste boklånerne, og jeg er glad for at barnebokutlånet økte mest. Det er ikke usannsynlig at dette kan ha en klar sammenheng med de nasjonale satsingene på lesing og leseglede, som for eksempel den årlige aksjonen Foreningen !les arrangerer, og på andre tiltak som får støtte fra for eksempel ABM-utvikling.
Det er kommunene som har ansvaret for å finansiere driften av folkebibliotekene, noe som også ble klart presisert i ABM-meldingen. Dette innebærer at tiltak for å få til en standardheving som har budsjettmessige konsekvenser, må vurderes av kommunene til enhver tid. Det er riktig at tilskuddene fra kommunene til folkebibliotek de senere årene ikke helt ut har kompensert for den reelle kostnadsutviklingen, og at mange bibliotek dermed har færre nye bøker, lydbøker, musikk og video enn det som kunne ha vært ønskelig. Men vi har også mange eksempler på at kommunene ønsker å skjerme bibliotekene i trange økonomiske tider. Om ressurstilveksten ikke er den ideelle er det god grunn til å glede seg over at biblioteksektoren likevel kan vise så gode resultater for aktivitetsnivået.
Alle norske kommuner har bibliotek. Når det gjelder tallet på bibliotekavdelinger, har dette riktig nok gått ned de siste 15 til 20 årene, men ser vi på den totale åpningstiden i folkebibliotekene, har den vært stabil de siste årene. Dette kan tyde på at folkebibliotekene samler ressursene rundt færre og sterkere enheter, og at lånerne slik lettere får tilgang til bedre tjenester. Det er riktig nok store forskjeller mellom kommunene - dette er en utfordring som bør ses i sammenheng med samarbeid mellom kommunene og mellom de ulike bibliotekene i samme region. Den siste endringen i bibliotekloven åpnet nettopp opp for mer samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene og for større frihet i organiseringen av regionale bibliotektjenester. Her har bibliotekene og kommunene selv en utfordring å ta fatt i.
Når det gjelder personale i folkebibliotek, er jeg opptatt av at alle kommuner skal ha så god bibliotekkompetanse som mulig. Jeg er derfor glad for at vi i dag kan tilby alle ikke fagutdannede biblioteksjefer tilsatt på dispensasjon et desentralisert, fleksibelt utdanningstilbud, slik at de raskt kan bygge opp bibliotekfaglig kompetanse. Også de små kommunene må styrke kompetansen til de som skal utvikle bibliotektjenesten i kommunen, om vi skal få både bedre ressursutnytting og arbeide mer aktivt med formidling av bibliotektjenester, særlig til barn og unge.
I mandatet for den pågående bibliotekutredningen, som ABM-utvikling forestår, heter det blant annet: "Eit hovudformål med utgreiingsarbeidet er å utforma eit overordna strategidokument som skisserer ein plan for heilskapleg utvikling av ein samla biblioteksektor og for samarbeid med arkiv- og museumssektoren der dette kan vera formålstenleg." Jeg forutsetter at dette arbeidet vil resultere i vitaliserende tiltak også innenfor folkebiblioteksektoren.