Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:120 (2004-2005)
Innlevert: 22.10.2004
Sendt: 25.10.2004
Besvart: 02.11.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): Hva kan statsråden gjøre for å få en klargjøring av hva en regner for å være en farlig skolevei?

Begrunnelse

I opplæringsloven § 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen heter det at "Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda". Likeledes viser Utdannings- og forskningsdepartementets brosjyre "Rettigheter og plikter i den offentlige grunnskole", til dette som en rettighet. Det finnes imidlertid ingen nasjonal definisjon av hva en farlig skolevei er. Det er opp til hver enkelt kommune å definere begrepet "farlig skolevei". Dette kan føre til at opplæringslovens bestemmelse praktiseres ulikt fra kommune til kommune. Det er derfor behov for en definisjon av hva som er en farlig skolevei.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Så langt jeg kan se, går spørsmålet i realiteten på det samme som skriftlig spørsmål nr. 84 fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, og som ble besvart ved mitt brev 25. oktober 2004. På denne bakgrunn tillater jeg meg her å gi det samme svaret.

Opplæringsloven § 7-1 fastslår at elever som har særlig farlig eller særlig vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Generelt kan følgende sies om forståelsen av denne bestemmelsen:

Om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig må blant annet vurderes ut fra skoleveiens tilstand, klima, trafikkforholdene og forhold knyttet til den enkelte eleven. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle der også den enkelte elevs alder og modenhet vil kunne ha betydning. Skoleveiens tilstand kan variere med årstidene. For eksempel kan høy hastighet kombinert med glatte vinterveier medføre ekstraordinær fare for trafikkskader. I slike tilfeller kan det være aktuelt med skyss deler av skoleåret.

Loven krever at eleven utsettes for en fare utenom det vanlige, jf. lovens begrep "særleg". Den risikoen som skoleelever til vanlig utsettes for når de ferdes i trafikken, er derfor ikke tilstrekkelig for å få rett til skyss etter bestemmelsen. Kommunen kan velge å sette inn andre tiltak som fjerner de ekstraordinære faremomentene, for eksempel sørge for følge forbi særlig trafikkfarlige deler av skoleveien. På denne måten kan kommunen unngå at elven får behov for og rett til skyss på grunn av særlig farlig skolevei.

Det ligger i sakens natur at så mange forhold kan ha betydning når det gjelder skoleveiens risiko at dette vanskelig kan reguleres på annen måte enn gjennom utøvelse av et konkret skjønn i det enkelte tilfellet. På denne bakgrunn er det vanskelig å foreta generelle sammenlikninger og problematisk å gi mer generell veiledning om hvor grensen bør trekkes. Det er risiko for at en slik veiledning like gjerne kan føre til avsporing og feil avgjørelse fordi veiledningen ikke makter å fange opp de særlige forholdene i den enkelte situasjonen.

Et vedtak der skyss blir avslått kan av parten påklages til fylkesmannen. Hvis fylkesmannen i en slik situasjon omgjør vedtaket, er selvsagt kommunen rettslig forpliktet til å følge fylkesmannens vedtak.