Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:126 (2004-2005)
Innlevert: 25.10.2004
Sendt: 25.10.2004
Besvart: 05.11.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Utlendingsnemnda blei oppretta eksplisitt for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen. Dette fungerer dessverre ikke alltid etter intensjonen.
Hva vil Regjeringen foreta seg for å sikre at UNE i større grad fungerer i tråd med disse måla?

Begrunnelse

Denne begrunnelsen brukes som et eksempel for å belyse og utdype spørsmålet. Saken omhandler et norsk/nigeriansk ektepar. Mannen som er fra Nigeria, kom til Norge i 2001 og søkte asyl. Søknaden ble endelig avslått ved Utlendingsnemndas (UNE) vedtak av 11. september 2002. Før avslaget på asylsøknaden kom, hadde dette paret truffet hverandre. De gifta seg i februar 2003 og søkte umiddelbart om familiegjenforening. I vedtak av 21. juli 2004 avslår UNE endelig søknaden om familiegjenforening og utviser samtidig ektemannen for fem år fra Norge. I tillegg skal han innmeldes i Schengen informasjonssystem. Bakgrunnen for utvisningen er at han ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE har arbeida en kortere periode uten arbeids og oppholdstillatelse.
Paret har sendt begjæring til UNE om fornya behandling av saken og har bestemt seg for å gå til søksmål mot staten. Saken har blant annet vært omtalt i NRK Dagsrevyen og Dagbladet. Advokat Arild Humlens vurdering av saksbehandlingen i UDI, har avdekka flere graverende forhold; direkte faktafeil følger saksbehandlingen. Det har hatt avgjørende betydning for utfallet av saken, forvaltningen har ikke oppfylt sin informasjonsplikt og det er utvist grovt urimelig utøving av skjønn.
I likhet med langt de fleste tilfeller gav UNE saken en forenkla behandling på nemndledernivå da "saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål" (jf. UNEs vedtak av 21. juli 2004). Ifølge NOAS-rapport om Utlendingsnemnda av mai 2002, får klageren og advokaten være tilstede i bare om lag 5 pst. av tilfellene og også i dette tilfellet fikk paret, til tross flere anmodninger ikke anledning til å møte nemnda.
Utlendingsnemnda blei som nevnt oppretta eksplisitt for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen (se bl.a. Ot.prp. nr. 38 (1995-96), Innst. O. nr. 24 (1996-97), Innst. O. nr. 42 (1998-99)). Målsettingen skulle ivaretas ved at legfolk skulle få mulighet til å delta i behandling av klager. Klagerne på sin side skulle få adgang til å møte personlig dem som skal avgjøre saken.
Man må dermed kunne legge til grunn at nemnda vil legge vekt nettopp på å oppfylle disse intensjonene både i utarbeidelse av prosedyrer og i sitt daglige virke. I denne saken er det tydelig at nemnda ikke fungerer i overensstemmelse med intensjonene, og paret må nå gå til søksmål mot staten for å få prøvd flere uriktige og urimelige forhold i saken som UNEs behandling var ment å korrigere for.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Mitt inntrykk er at Utlendingsnemnda fungerer bra, og at saksbehandlingen i nemnda er av god kvalitet. Dette støttes også av evalueringen av Utlendingsnemnda som ble foretatt av rhKnoph i 2003. Når det gjelder reglene for saksbehandlingen i Utlendingsnemnda, viser jeg til nemndas årbok 2003, der de bl.a. skriver følgende:

"Det er viktig å understreke at UNE ikke fritt kan velge behandlingsform for den enkelte sak. Saker som byr på vesentlige tvilsspørsmål skal alltid avgjøres i nemndmøte. Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndleder alene eller av sekretariatet. Behandling i nemndmøte kan også velges selv om saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.

Utlendingsloven har ingen egen definisjon av hvilke saker som byr på "vesentlige tvilsspørsmål". I en avgrensing gis imidlertid eksempler på hvilke saker som kan avgjøres av en nemndleder alene, det vil si saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål. Bestemmelsen viser til at blant annet klager, der vilkårene for å omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak åpenbart må anses å foreligge og klager som må anses grunnløse, kan avgjøres av en nemndleder alene.

Det personlige frammøtet er ikke en rettighet, men en ordning knyttet til sakens opplysning. Der klagerens egen forklaring kan bidra til å opplyse vesentlige spørsmål av betydning for saken, er det personlige frammøtet nyttig og viktig."

Det er altså ikke grunnlag i de uavhengige vurderingene av Utlendingsnemnda for å si at nemnda ikke fyller intensjonen slik det nevnes i spørsmålet. Opinionsundersøkelser viser også en bedret tillit til hele utlendingsforvaltningen de siste årene. Mitt departement følger utviklingen både i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda nøye mht. rettssikkerhet, likebehandling og effektivitet. At enkeltsaker gir resultater som både søkere og andre kan være uenige i vil alltid skje. Rammene ligger i lovverket, mens tolkningsrommet ligger i utlendingsforvaltningen. Regjeringen mener tolkningsrommet i større grad enn i dag må fylles av folkevalgte myndigheter, og vil derfor snart fremme lovendringsforslag i tråd med St.meld. nr. 21 (2003-2004) om styringsforhold på utlendingsfeltet som ble behandlet i Stortinget før sommeren.