Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:229 (2004-2005)
Innlevert: 22.11.2004
Sendt: 22.11.2004
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 30.11.2004 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av avgiftene på sjøtransport og sørge for at disse settes til et nivå som ikke setter maritime næringer, arbeidsplasser og sikkerhet i fare?

Begrunnelse

Ifølge oppslag i Haugesunds Avis av 11. november medfører nå høye avgifter at skipstrafikken blir skremt bort fra Karmsund havn. I oppslaget blir det hevdet at båter med losplikt unngår om mulig å gå inn i Karmsundet og at stadig økende statlig byråkrati og avgifter skremmer trafikken bort og at de maritime næringene fortviler.
Hele det maritime miljøet på Haugalandet er nå frustrert over situasjonen, og utviklingen er svært alvorlig for næringslivet i området, som i stor grad er knyttet til den maritime sektor.
Manglende oppdrag og mindre aktivitet har medført omsetningssvikt, og noen bedrifter har derfor måttet redusert bemanningen, mens andre avventer situasjonen.
Det er mye som tyder på at det høye avgiftsnivået medvirker til å svekke sikkerheten langs kysten, noe vi må ta svært alvorlig.
Viser også til brev fra Maritimt Forum til Stortingets samferdselskomité, datert 5. november i sakens anledning.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet ble overført fra samferdselsministeren.

Regjeringen har som målsetting å tilrettelegge for en videreutvikling av sjøtransporten som en effektiv og miljøvennlig transportform, slik at denne særlig kan øke sine markedsandeler innen godstransport på bekostning av vegtransporten. En slik målsetting vil også være viktig for mange kystsamfunn, der næringsaktiviteten i stor grad er knyttet til sjøtransport og maritim virksomhet.

Statlige gebyrer og avgifter.

For å ivareta kravene til sikkerhet og fremkommelighet på sjøen, er det viktig at staten etablerer en hensiktsmessig transportinfrastruktur og tilbyr gode maritime tjenester. I den sammenheng må det også tas hensyn til utviklingen av nye og bedre navigasjonshjelpemidler for fartøyene. På denne bakgrunn pågår det et forsøk med fjernlosing fra trafikksentralen på Kvitsøy. Erfaringene fra dette vil gi et viktig grunnlag for hvordan en effektiv lostjeneste, som samtidig ivaretar kravene til sikkerhet, på sikt kan utformes.

Kystverket krever inn gebyrer som skal dekke 30 pst. av utgiftene til navigasjonsinstallasjonene. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Fiskeri- og kystdepartementet, er det forelått at gebyrene skal dekke 34 pst. av disse utgiftene. Videre dekkes 100 pst. av driftsutgiftene til trafikksentralene, og 100 pst. av kostnadene til lostjenesten inn i form av gebyrer.

Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av Kystverkets gebyrstruktur. Første del av dette arbeidet omfattet endringer i kystgebyret. Tidligere ble gebyret pålagt fartøy ved innseiling eller utseiling fra norsk indre farvann, mens fartøy i innenriks fart var fritatt for betalingsplikt. Fra 1. januar 2004 må også fartøyer i innenriksfart betale kystgebyr. Gebyret omfatter nå flere fartøyer enn tidligere. For fartøyer i utenriksfart medførte dette en forholdsmessig reduksjon i gebyrbelastningen. Når en overveiende del av norsk eksport og import benytter sjøen som transportåre, vil denne omleggingen isolert sett kunne bidra til å styrke sjøtransporten. Samtidig har en oppnådd at fartøy i utenriks- og innenriksfart likebehandles, ved at alle er pålagt å betale bidrag for egen sikkerhet.

I det videre arbeidet, vil det blant annet bli sett nærmere på hvordan det samlede gebyrproveny fordeles på de ulike fartøygrupper. Det har fra flere hold blitt pekt på at nær alle avgifter og gebyrer innen sjøfart er knyttet til skipets størrelse målt i brutto tonn (BT). Dette har virkning ut over at gebyrene generelt øker med fartøyets størrelse. Eksempelvis vil et fartøy med overbygging måtte betale høyere gebyrer enn skip med mindre overbygging, selv om fartøyene har samme lastekapasitet. Regjeringen ser det derfor som viktig å utvikle et gebyrssystem som fremmer målsettinger effektiv ressursbruk innen sjøtransportsektoren. Samtidig vil det være behov for løsninger tar hensyn til mindre fartøyers inntjeningsevne.

Det legges også opp til en bredere vurdering av avgifts- og gebyrpolitikken på tvers av de fire transportsektorene. Det er i liten grad felles tilnærming til finansiering av infrastrukturen i disse sektorene. Dette skyldes dels historiske forhold og dels strukturelle forskjeller mellom transportformene. Gjennom St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, har Regjeringen lagt opp til at det skal utarbeides bedre analyser av finansieringsstrukturen for transportinfrastruktur og transporttjenester. Dette arbeidet vil inngå som ledd i en helhetlig strategi for å nå de ulike målsettingene for den samlede transportpolitikken.

Når det gjelder kommunale havneavgifter, trekker havne- og farvannsloven opp rammene for hvordan disse skal fastsettes. Spørsmål knyttet til havneavgifter vil være en del av det pågående arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven.