Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:238 (2004-2005)
Innlevert: 24.11.2004
Sendt: 24.11.2004
Besvart: 01.12.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Det vises til arbeidsgruppe for ny lovgivning mot pyramideselskap.
Er vurderingene, som lå til grunn for avslutningen av arbeidsgruppen, i forhold til status for arbeidet (ev. foreløpige resultat bes oversendt), og hvordan og når resultatene av gruppens arbeid ble spilt inn til EUs arbeid med et direktiv på dette området (kopi av innspill til EU bes oversendt)?

Begrunnelse

Politiets behandling av anmeldelser av pyramidevirksomhet i Norge og lotterinemndas avgjørelser (jf. Alpha Club) har vist at norsk lovgivning på området er mangelfull. Danmark har allerede strengere lover mot pyramidevirksomhet, mens Sverige er i ferd med å få det. Omfanget av slike selskaper i Norge er stort, og uten en effektiv lovgivning er vi i ferd med å bli en internasjonal frihavn for pyramidevirksomhet.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Rene pyramidespill, også kalt lykkespill eller kjedeforretninger og hvor det ikke skjer omsetning av varer eller tjeneste bortsett fra retten til å verve nye deltakere, har lenge vært forbudt i norsk lov. Lotteriloven § 16 nedsetter et forbud mot "å opprette eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller liknende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer". Det som kjennetegner slike spill er at det genereres betydelige beløp hos initiativtakerne, selv om innskuddet fra den enkelte deltaker kan være relativt beskjedent. Dette oppnås ved rask økning av antall deltakere fra første initiativtaker og utover i kjeden. Når kjeden stopper opp vil et fåtall personer, de første i kjeden, sitte igjen med hele pengeomsetningen. Så lenge det er nye deltakeres penger som generere gevinst, og ikke salg av produkter, er systemet forutbestemt til å kollapse når veksten av nye deltakere avtar.

Samtidig som pyramidespillene har bredt om seg fra midten av 1990-tallet har Multi-level Marketing (MLM) som distribusjonsform fått økt utbredelse de siste to tiårene. MLM er også basert på pyramidestruktur, men atskiller seg bl.a. fra pyramidespillene fordi denne virksomheten også innehar en omsetning av varer eller tjenesteytelser. I det omfang det er omsetning av varene eller tjenestene og ikke nye deltageres pengeinnskudd, som generer gevinst, er systemet ikke forutbestemt til kollaps, når veksten av nye deltakere avtar. Slik virksomhet kan derfor være seriøs kommersiell virksomhet som bør være lovlig, men kan også være forsøk på å skjule aktivitet som bør forbys.

Det har vist seg at det er svært vanskelig å håndheve et forbud der en må vurdere hva som er det primære i en pyramideordning: verving eller salg av produkter. Det må foretas en helhetsvurdering, som har vist seg å by på flere problemer. Regjeringen nedsatt i 2003 en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet med siktemål å utrede klarere grenser mellom lovlig nettverkssalg (MLM) og ulovlig pyramidespill.

Under arbeidsgruppens arbeid ble det fremmet et EU-direktiv om generalklausul med forbud mot urimelig handelspraksis overfor forbrukere (faircomdirektivet - Kom (2003) 356). Her foreslås å sette visse pyramideordninger, der verving er det sentrale (fremfor salg av produkter), på en svarteliste. Det vil si at disse ordningene vil være forbudt. Direktivforslaget bygger på totalharmonisering, dvs. at det enkelte land ikke kan vedta regler med annet innhold en det som følger av direktivet.

Arbeidet med å utrede særnorske regler ble ansett for uhensiktsmessig, i det en særnorsk lovbestemmelse ikke kunne bli gjennomført, eventuelt måtte endres igjen om meget kort tid, hvis den ikke var i samsvar med direktivet. Etter arbeidsgruppens vurdering ville direktivforslaget kunne gi lignende avgrensningsproblemer som etter norsk rett. De berørte departementene gikk da inn for å påvirke direktivforslaget for å få på plass klare og effektive felleseuropeiske regler. Barne- og familiedepartementet (som var hovedansvarlig for direktivforslaget), utarbeidet skriftlige merknader til forslaget, dette på bakgrunn av arbeidsgruppens arbeid. EFTA gav på grunnlag av dette en felles uttalelse i mars 2004. (se vedlegg 1; EFTA - uttalelsen til direktivforslaget om urimelig handelspraksis, side 11 flg.).

Direktivforslaget ligger nå til behandling i Parlamentet, og vil med stor sannsynlighet bli vedtatt i mars 2005, med to års normal implementeringsfrist.

Etter departementets vurdering har ikke Danmark og Sverige strengere regler enn oss. Det går frem av en rapport offentliggjort august 2000 fra Nordisk Ministerråd at de nordiske landene stort sett regulerer dette likt og sliter med de samme problemstillingene. På bakgrunn av at utviklingen av pyramidespill og MLM stort sett har vært den samme i de fleste europeiske land, og at det ofte har vært de samme organisasjonene som har stått bak aktivitetene i de forskjellige land, tok Nordisk Ministerråd initiativ til å sette i gang et prosjekt i 1998 med tittelen "Multi-level Marketing och Pyramid Selling". Prosjektgruppen besto av representanter fra forbrukermyndighetene i de nordiske landene, herunder det norske Forbrukerombudet. Prosjektets målsetting var å identifisere og sammenstille problemer vedrørende pyramidespill, MLM og liknende distribusjonssystemer, samt formulere fellesnordiske synspunkter ut i fra et forbrukerbeskyttelsesperspektiv. Den norske arbeidsgruppen som omtalt ovenfor hadde, før EU direktivforslaget kom, vurdert et forbud på linje med det som foreslås i den nordiske rapporten. EFTA uttalelsen bygger således på hovedtrekkene i denne nordiske rapporten.

Slike selskaper som T5PC operer ofte i en gråsone ikke bare i forhold til lotteriloven, men også i forhold til markedsføringsloven og øvrig lovgivning. Slike pyramidesystemer er ofte konstruert på en måte, ofte med internasjonale forgreininger, som gjør det meget ressurskrevende å etterforske lovligheten av disse. Dette er ikke bare et problem i Norge, men i alle europeisk land. Ingen land synes til nå å ha funnet en effektiv beskyttelse for slike systemer. Jeg mener at det er viktig med felles EU-regulering på dette området.

Det er igangsatt arbeid i de to mest berørte departementene med sikte på å utarbeide klarere regler når det gjelder pyramidespill. Dette forarbeidet er viktig og det tas sikte på å implementere EU-direktivets bestemmelser på dette feltet i lovverket i umiddelbar etterkant av vedtaket i EU-parlamentet.

Vi ønsker å forelegge saken for Stortinget i vårsesjonen med sikte på at et lovvedtak kan foreligge før sommeren.

Basert på den senere tids utvikling vil jeg overfor vårt forvaltningsorgan Lotteritilsynet innskjerpe ansvaret de har for å påse at den nåværende forbudet mot pyramidespill etterleves og at brudd anmeldes.

Vedlegg til svar:

En felles uttalelse fra EFTA til direktivforslaget om urimelig handelspraksis fra 26. mars 2004. Ref. No. 1041363.

http://secretariat.efta.int/Web/EuropeanEconomicArea/eeacomments/EEA_EFTA_Comments_on_unfair_commercial_practises.pdf#search='Ref.%20No.%201041363.'