Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:240 (2004-2005)
Innlevert: 24.11.2004
Sendt: 25.11.2004
Besvart: 01.12.2004 av nærings- og handelsminister Børge Brende

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Det vises til svar på spørsmål nr. 217. Jeg takker for svaret, men kan ikke se at spørsmålet jeg reiser blir besvart. Spørsmålet gjentas derfor:
Kan statsråden gi en redegjørelse for eventuelle opsjonsprogrammer i nevnte selskaper, og i hvilken grad og på hvilken måte gjenkjøp av aksjer i disse selskapene har påvirket inntektene til ledelsen?

Begrunnelse

Opsjonsprogrammer er en måte å avlønne ledere på som tar sikte på å gi ledere insentiver til å maksimere eiernes verdier. Erfaringer fra slike programmer er imidlertid delte. I flere av finansskandalene som er blitt avdekket de siste årene har man sett at opsjonsprogrammer har vært en vesentlig ingrediens i ledelsens grep for å maksimere egen avlønning på bekostning av eierne. Problemet er størst i selskaper der eierne er passive, og i liten grad utøver kontroll med ledelsen i selskapet.
Det er derfor god grunn til å ha en kritisk oppmerksomhet mot opsjonsprogrammer i hel- eller deleide statlige selskaper, og på finansielle grep som påvirker verdien av slike programmer. I svaret oppgis det at "Departementet har ikke grunnlag for å anta at det i dag gjennomføres tilbakekjøpsprogram som er motivert av effekter knyttet til opsjonsprogrammene". Dette er betryggende, men en noe mer utførlig beskrivelse av hvilket grunnlag som her omtales, vil være interessant.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det vises til brev fra Stortingets president datert 25. november 2004 med spørsmål fra stortingsrepresentant Øystein Djupedal. Jeg viser også til mitt brev datert 24. november 2004 til Stortingets presidentskap, svar på spørsmål nr. 217, hvor det blant annet ble gitt en omtale av formålet med eksisterende tilbakekjøpsprogram.

Hensikten med aksje- og opsjonsprogrammer er å forsterke ledelsens insentiver til å arbeide for aksjonærenes interesser. Fra statens 10 prinsipper for godt eierskap fremgår det at "Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og fremstår som rimelige". Riktig utformet kan slike virkemidler stimulere til arbeid som samsvarer med aksjonærenes mål for virksomheten. Aksje- og opsjonsprogrammer må utformes med omhu og presisjon for å ha best mulig effekt og samtidig unngå utilsiktede virkninger. Jeg vil understreke at ingen aksjonærvalgte styremedlemmer i Telenor, Norsk Hydro eller Yara tar del i aksje- og opsjonsprogrammer, som en del av godtgjørelsen for disse vervene.

Telenor ASA har innført et generelt aksjekjøpsprogram for de ansatte. I tillegg er det tildelt opsjoner til ledende ansatte i 2001, 2002, 2003 og 2004. Styret i Telenor tildelte i 2004 aksjeopsjoner til 12 ledere og nøkkelpersonell med rett til å tegne i alt 380 000 aksjer. Inntil én tredel av opsjonene kan tidligst utøves hvert av de tre første årene etter tildeling. Siste mulige utøvelsesdato er syv år etter tildelingstidspunkt. Utøvelse forutsetter at aksjekursen på utøvelsestidspunktet er høyere enn gjennomsnittelig sluttkurs ved Oslo Børs de fem siste handledagene før tildeling, tillagt en rente på 5,38 pst. pr. år. Utøvelseskurs tilsvarer gjennomsnitts sluttkurs ved Oslo Børs de fem siste handledagene før tildeling. Opsjonene kan bare utøves fire ganger årlig, i en periode på ti dager etter offentliggjøringen av konsernets kvartalsresultater. Nærmere detaljer og redegjørelser om opsjonsprogrammene frem til 2003 er gitt i Telenors årsrapport 2003, note 29.

I Norsk Hydro er det en subsidiert aksjekjøpsplan for de ansatte. I tillegg er det etablert en aksjeopsjonsplan for selskapets ledelse hvor det er gitt tildelinger i 2001, 2002, 2003 og 2004. Styret i Norsk Hydro tildelte i 2004 opsjoner til om lag 35 personer i Hydros øverste ledelse. Tildelingen er 15 000 opsjoner for generaldirektør, 7 000-10 000 for de fire øvrige medlemmer i konsernledelsen og 2 500-3 500 for øvrige som inkluderes i ordningen. Prisen for aksjer under denne opsjonsordningen er for tildelinger gitt i 2004 fastsatt til 476 kr pr. aksje. Opsjonene kan tidligst utløses 1. juli 2007 og senest 30. juni 2010. Det er fastsatt vilkår om at ledere som utløser opsjoner bindes til langsiktig eierskap av aksjer i selskapet. Det er for opsjoner som tildeles i 2004 og etterfølgende år, fastsatt en maksimal grense for hvor stor opsjonsgevinst som samlet kan innløses ved å utøve opsjonene, tilsvarende den enkelte leders basislønn i det år gevinstene realiseres. Nærmere detaljer og redegjørelse for opsjonsprogrammer frem til 2003 finnes i Norsk Hydros årsrapport 2003, note 4.

I Yara er det innført et grunnleggende bonusprogram som utløses av oppnådde resultater i organisasjonsenheter og team. Videre er det innført resultatavhengig lønn for ledere på høyere nivåer. Den resultatavhengige delen vil i hovedsak kunne variere mellom én og seks måneders lønn avhengig av nivå og nasjonal praksis. 20 pst. av enhver brutto bonusbetaling av denne type må brukes til å kjøpe aksjer i Yara i markedet. Disse aksjene kan tidligst selges igjen etter ett år. Disse to programmene følger de generelle incentivprinsippene som ble praktisert for tidligere Hydro Agri-ansatte. Enkelte ledere vil i tillegg kunne ta del i et insentivprogram som er basert på Yara-aksjens kursutvikling i forhold til en startpris på 46 kr pr. aksje. Omtrent 30 ledere vil delta i programmet 50 pst. av den eventuelt opptjente nettogevinsten etter skatt må brukes til å kjøpe aksjer i Yara i markedet. Også disse kan tidligst selges igjen etter ett år.

Det er ikke mulig å beregne i hvilken grad verdien av opsjonene påvirkes av tilbakekjøpsprogrammene, fordi vi ikke vet hvordan aksjekursene ville utviklet seg uten disse.

Jeg vil imidlertid understreke at selskapenes aksjeopsjonsprogrammer fokuserer på langsiktig verdiskaping. Eventuelle kortsiktige effekter av tilbakekjøp vil således ha begrenset betydning for verdien av disse opsjonene. Nærings- og handelsdepartementet har, som tidligere nevnt i brev datert 24. november 2004, ikke grunnlag for å anta at det i dag gjennomføres tilbakekjøpsprogram som er motivert av effekter knyttet til opsjonsprogrammene. I den utstrekning personer i selskapenes ledelser gjennom opsjonsprogrammer tjener på at det har vært gjennomført tilbakekjøp, innebærer dette imidlertid at også aksjonærene har tjent på tilbakekjøpene ved at verdien av aksjene har økt.

Opsjonsprogram må, som nevnt innledningsvis, utformes med omhu og stor grad av presisjon for å ha best mulig effekt samtidig som utilsiktede virkninger for aksjonærene unngås. Jeg legger til grunn at styrene er bevisst dette ved fastsettelsen av opsjonsprogrammer.