Skriftlig spørsmål fra André Kvakkestad (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:282 (2004-2005)
Innlevert: 03.12.2004
Sendt: 06.12.2004
Besvart: 13.12.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

André Kvakkestad (FrP)

Spørsmål

André Kvakkestad (FrP): Det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Spesielt er dette viktig i forbindelse med Norges respektering av menneskerettighetene. Da er det viktig at dommer mot Norge i Menneskerettighetsdomstolen også får et reelt innhold i forhold til innbyggerne i landet.
Vil statsråden sikre at det gis økonomisk mulighet så som fri rettshjelp for å hjelpe nordmenn som har fått medhold i Menneskerettsdomstolen til å få ført sin sak for norsk domstol?

Begrunnelse

Norge har i den senere tid fått flere dommer mot seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Dette er uheldig i forhold til Norge som rettsstat og respekten for menneskerettigheter. Både i forhold til egne innbyggere men også i forhold til ønsket om å fremstå som forkjemper for menneskerettighetene også internasjonalt.
I saken Watson versus Norway ble Norge dømt for brudd på EMK. I ettertid har Norge gjennom Departement og Høyesterett gjort sitt ytterste for å unngå å ta sitt ansvar for dette.
Rettshjelpsloven har flere muligheter for å gi fri rettsråd og sakførsel. Spesielt merker en seg kravet om viktighet for personen og sakens eventuelle prinsipielle interesse.
Det at Norge får en dom mot seg i EMD burde i seg selv være nok til å fastslå at saken har betydning og har en åpenbar prinsipiell side. At staten mener at fellende dommer i EMD er så lite spesielt og prinsipielt at en ikke ønsker å gi fri rettshjelp fremstår som urovekkende. En slik praksis kan gi det inntrykk at Norge ikke ser det som av avgjørende betydning å følge opp sine internasjonale forpliktelser vedrørende menneskerettigheter. Manglende oppfølging vil naturligvis også medføre at Norges anseelse reduseres betraktelig. Dette er jo beklagelig all den tid Norge har hatt en høy profil under sitt formannskap i Europarådets ministerkomité.
Det er fremkommet påstander om at EMD ikke har funnet noe kritikkverdig i forhold til det materielle innholdet i avgjørelsen. Dette må bygge på den feilslutning, da det fremgår klart at domstolens kompetanse ikke er å se på den internrettslige løsning av interessekonflikter, men på det rent menneskerettsmessige forhold vedrørende tilgang på domstoler og retten til en reell domstolsbehandling osv.
Det at Norge kun ble dømt på ett av punktene kan neppe være et godt argument for at saken derfor må anses for å være av bagatellmessig art. Jeg håper statsråden vil dele oppfatningen om at brudd på menneskerettigheter og fellende dommer i EMD ikke må oppfattes som å være av mindre interesse for Norge.
Det vil være å håpe at statsråden kan sikre en reell mulighet for personer som har lidd menneskerettighetsbrudd å få den nødvendige hjelp og støtte for å få gjenopptatt sine saker slik at de ikke lider rettighetstap eller kan få grunnlag for erstatning dersom Norge som stat har begått feil og fått en dom mot seg i EMD.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Jeg anser det viktig at norske myndigheter respekterer internasjonale menneskerettigheter og oppfyller de forpliktelser som følger av internasjonale konvensjoner. Dette innebærer blant annet at vi må rette oss etter dommer som blir avsagt mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). I hvilken grad dette også innebærer en plikt til å legge til rette for at saken kan bli gjenopptatt for norske domstoler, vil avhenge av den konkrete sak.
Også spørsmålet om hvorvidt det skal innvilges fri rettshjelp for å begjære gjenopptakelse av en sak hvor den private part har fått medhold i EMD, vil måtte avhenge av forholdene i den konkrete sak. Jeg viser i denne forbindelse til at rettshjelpsordningen er ment som et sosialt støttetiltak og en minstegaranti for rettssikkerhet slik at mangel på økonomiske ressurser ikke skal være til hinder for at den enkelte skal få prøvet en sak av stor personlig og velferdsmessig betydning. Rettshjelpsordningen er imidlertid ikke ment å dekke den enkeltes behov for rettslig bistand fullt ut for enhver instans. Som i alle saker hvor det søkes om fri rettshjelp, må det også i saker hvor noen søker om fri rettshjelp til begjæring om gjenopptakelse av en sak for norske domstoler etter å ha fått medhold i EMD, foretas en konkret vurdering. Ved denne vurderingen vil en rekke momenter tillegges vekt. Som De viser til i Deres begrunnelse, vil sakens personlige og velferdsmessige betydning, og sakens prinsipiell interesse være momenter i vurderingen. Videre vil det også blant annet legges vekt på muligheten for å vinne fram med saken. I de tilfeller hvor det etter en helhetlig rimelighetsvurdering finnes rimelig og nødvendig å innvilge fri rettshjelp for å få gjenopptatt en sak for norske domstoler, vil dette bli gjort.
Den konkrete sak som Deres spørsmål er grunnet i, dreide seg om et tvangssalg av fast eiendom. Jeg har forståelse for at saken er av stor betydning for de involverte parter. Slike saker er imidlertid ikke et prioritert saksområde etter rettshjelpsloven, hvilket innebærer en restriktiv praksis med hensyn til innvilgelse av fri rettshjelp i denne type saker.
I forbindelse med behandlingen av saken i lagmannsretten, mente søkerne blant annet at det ble begått en saksbehandlingsfeil ved at deres advokat ikke hadde fått oversendt et prosesskriv fra motparten. Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste dette. Saken ble så behandlet av EMD som fant at dette innebar en saksbehandlingsfeil i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. På bakgrunn av EMDs avgjørelse ble saken søkt gjenopptatt for Høyesteretts kjæremålsutvalg, og det ble i denne forbindelse søkt om fri rettshjelp.
Det forhold at saken er pådømt i EMD, ble sett hen til i departementets vedtak. EMD tok imidlertid ikke stilling til det materielle forhold i saken, men bemerket at den ikke fant noen årsakssammenheng mellom de anførte økonomiske tapene klagerne hevdet å ha lidd og saksbehandlingsfeilen, det vil si hva som ville vært utfallet dersom konvensjonsbruddet ikke hadde funnet sted. I denne konkrete saken syntes det lite sannsynlig at saksøkerne ville nå frem med sitt krav, hvilket ble tillagt vekt. Kjæremålsutvalgets kjennelse i saken ble avsagt 19. november 2004. Gjenopptakelsesbegjæringen ble ikke tatt til følge.
Det materielle innholdet i denne saken har for øvrig også vært prøvet en rekke ganger for flere instanser. Det har vært innvilget fri rettshjelp ved flere anledninger. Søkernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov syntes derfor i dette tilfellet etter departementets vurdering å være ivaretatt.
Gjennom avgjørelsen fra EMD ble de involverte parter tilkjent 8 000 Euro til dekning av ulemper og kostnader som følge av den feil som var begått. Erstatningsbeløpet er utbetalt av den norske stat som dermed har fulgt opp sine forpliktelser og rettet seg etter EMDs avgjørelse.