Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:306 (2004-2005)
Innlevert: 09.12.2004
Sendt: 10.12.2004
Rette vedkommende: Moderniseringsministeren
Besvart: 20.12.2004 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvilke personvernproblemer reiser etablering av et gjeldsregister der all gjeld som er for ny til å være tilgjengelig gjennom skatteoppgjøret, skal registreres, og hvordan kan disse problemene begrenses?

Begrunnelse

Banker og andre långivere plikter å fraråde kunder å ta opp lån hvis deres personlige økonomi tilsier at de vil få problemer med å tilbakebetale lånet. Imidlertid har bankene i dag begrenset mulighet til å få oversikt over lån kundene ikke sjøl oppgir. Dette svekker effekten av frarådingsplikten.
Den siste tiden har det på nytt blitt reist en debatt om opprettelsen av et sentralt gjeldsregister. Et slikt register vil gi utlånere en bedre oversikt over potensielle låntakeres evne til å betale tilbake et eventuelt lån. En slik mulighet til innsyn vil gjøre frarådingsplikten mer håndterbar, og vil også styrke gjeldsofres sak i de tilfeller hvor det er åpenbart at frarådingsplikten ikke har blitt fulgt av utlåner.
Et slikt register vil inneholde sensitiv informasjon om mange enkeltpersoner, og Datatilsynet har tidligere vært skeptisk til opprettelsen av dette. I den videre vurderingen av hensiktsmessigheten av et slikt register, er det derfor nyttig med en avveiing av de personvernmessige problemer i forhold til gevinsten ved en bedre vurdering av lånekunders betalingsevne.
Det bes spesielt om en vurdering av et slikt register i forhold til de eksisterende betalingsanmerkningsregistrene.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Spørsmålet ble overført fra barne- og familieministeren.
Slik jeg forstår spørsmålet, er det tenkt at et eventuelt gjeldsregister skal inneholde informasjon om hva en lånekunde har av løpende lån. Hensikten er at ulike kredittinstitusjoner til enhver tid skal ha oppdatert informasjon om lån slik at den totale gjeldsbyrden til låntaker ikke overstiger det han eller hun kan betjene.
En oversikt over den enkeltes gjeldsbyrde gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av den enkeltes betalingsevne. Her kommer forhold som inntekt og formue i tillegg. Opplysninger om nettoformue, nettoinntekt og utliknet skatt fremkommer av skattelistene. Dagens kredittopplysningsbyråer bruker i tillegg informasjon fra bl.a. grunnboka, ligningsbøker, inkassobyråer, Norsk lysingsblad og Løsøreregisteret.

Hva slags opplysninger skal et gjeldsregister inneholde?

Det er et viktig personvernrettslig prinsipp at personopplysninger skal være mest mulig korrekte. Som du viser til vil opplysninger fra skattelistene kunne bli vesentlig endret frem mot neste oppgjør - det kan være skjedd store endringer i både inntekt og nettoformue som følge av for eksempel endringer i arbeidssituasjon, arveoppgjør, nedbetaling av gjeld eller etablering av ny gjeld, f.eks. ved kjøp av fast eiendom. For at et gjeldsregister skal gi mest mulig korrekte opplysninger om den enkeltes betalingsevne, må det oppdateres med alle bevegelser på konti i tillegg til alle nye gjeldsforpliktelser og tinglysinger. Et slikt register vil være svært omfattende, men vil allikevel ikke gi et komplett bilde av den enkeltes betalingsevne. Det er derfor viktig at et slikt register ikke fremstår som et komplett register.

Konsekvenser ved etablering av et gjeldsregister

Etablering av et gjeldsregister vil kreve en grundig konsekvensvurdering der hensynet til personvernet kun er en av flere faktorer. Andre viktige hensyn er for eksempel kostnader til etablering og drift av systemet, arbeidsbyrden til de rapporteringspliktige, redusert tap for låneinstitusjonene og reduksjon i antall lån som låntakere ikke kan betjene.

Hva skal oppnås med et gjeldsregister?

Fordelene med et gjeldsregister står sentralt i vurderingen av om et slikt register bør opprettes. I henhold til spørsmål med begrunnelse vil et gjeldsregister kunne gi utlånere en bedre oversikt over potensielle låntakeres evne til å betale tilbake et eventuelt lån. For de fleste utlånerne vil disse opplysningene være tilgjengelig i dag. I forbindelse med en lånesøknad plikter oftest låntaker å oppgi fullstendig informasjon om sin finansielle situasjon til långiveren ved behandling av lånesøknaden. Problemet oppstår hovedsakelig i to situasjoner: Der låntaker oppgir feil opplysninger og der utlåner ikke undersøker låntakers formuessituasjon. Førstnevnte innebærer et tillitsbrudd i forhold til långiver - og vil til en viss grad kunne avhjelpes av tinglysing av sikkerhet for lån. Sistnevnte situasjon vil i hovedsak være knyttet til kortsiktige lån uten sikkerhet og med høy rente. For slike lån bør det etter mitt syn vurderes andre måter å styrke utlåners frarådningsplikt på.
Etter mitt syn vil et gjeldsregister først og fremst kunne være av betydning der låntaker gir uriktige opplysninger om nettoformue. Uten å ha foretatt en konkret vurdering av hvor mange personer og hvilke beløp som omfattes, vil etter mitt syn opprettelse av et sentralt gjeldsregister være et uforholdsmessig virkemiddel for å fange opp disse personene. Også her bør det vurderes andre virkemiddel, som f.eks. informasjon og regulering av utlånsbransjen.

Særlig om de personvernmessige konsekvensene ved et gjeldsregister

Et gjeldsregister vil kunne bidra til at opplysninger om den enkeltes likviditet blir mer korrekt og oppdatert. Det kan imidlertid også gi inntrykk av at opplysningene er mer fullstendige enn de faktisk er fordi de vil omfatte færre faktorer enn opplysninger fra skattelistene. Dette vil være en uheldig konsekvens av et slikt register.
Samling av personopplysninger på ett sted vil alltid kunne innebære en personvernmessig ulempe fordi det letter tilgangen for personer som ikke har rettmessig tilgang til slik informasjon. Jeg viser her til debatten rundt misbruk av skattelister som medførte en begrensing i tilgangen til slik informasjon. Et gjeldsregister må derfor ha tilstrekkelige sikkerhetsløsninger.
Jeg forutsetter at opplysninger om transaksjoner på konti og andre opplysninger utøver beløp ikke oversendes eller innhentes av et eventuelt gjeldsregister. Sensitiv informasjon om betaling for legetjenester, legemidler osv. vil dermed aldri nå registeret. Jeg minner imidlertid om at selv om opplysninger om økonomiske forhold ikke rammes av personopplysningslovens definisjon av sensitive opplysninger, viser undersøkelser at enkeltpersoner ofte oppfatter slike opplysninger som sensitive.
Kredittopplysningsbyråer kan gis tilgang til registeret på flere måter - ved direkte søk eller ved overføring av oppdatert informasjon om spesifikke personer. Jeg går ikke nærmere inn på valg av teknisk løsning her. Jeg forutsetter imidlertid at kredittopplysningsbyråene må forholde seg til en tilsvarende bestemmelse som i personopplysningsforskriften § 4-3 om at kredittopplysninger bare skal gis til den som har saklig behov for slike.
For en grundigere vurdering av de personvernmessige konsekvensene av et gjeldsregister, er det nødvendig med opplysninger om bl.a. hva slags opplysninger et slikt register skal inneholde og hvem som skal få tilgang til et slikt register. Dette vil bli vurdert dersom et slikt register blir aktuelt. De personvernmessige konsekvensene vil da bli vurdert opp mot øvrige konsekvenser av tiltaket.