Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:328 (2004-2005)
Innlevert: 14.12.2004
Sendt: 14.12.2004
Besvart: 23.12.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge helseforetaksloven har de regionale helseforetakene plikt til å legge til rette for, og skaffe praksisplasser til, studenter innen helse- og sosialfag som skal ha klinisk praksis i spesialisthelsetjenesten som en del av sitt utdanningsløp. Det hersker usikkerhet omkring hvordan slik praksis skal finansieres.
Vil statsråden i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet ta et initiativ til å avklare spørsmålet om hvordan slik praksisveiledning skal finansieres?

Begrunnelse

Etter det jeg kjenner til har høyskoler som driver grunnutdanning av helsepersonell fått opplyst fra Utdannings- og forskningsdepartementet at helseforetakene har fått midler i sine basisbevilgninger som også er ment å dekke veiledning av studenter. Riktignok fordeler Utdannings- og forskningsdepartementet ca. 37 mill. kr til styrking og kvalitetssikring av veiledning for sykepleierstudenter, men det dekker ikke studenter innen øvrige helse- og sosialfag som også får veiledning i praksis. Høyskolene betaler her godtgjørelse til helseforetakene etter en timesats pr. uke pr. student.
Jeg har forstått det slik at praktisk samarbeid mellom de ulike høyskoler og helseforetakene fungerer bra, men uklarhet omkring finansiering er likevel en åpenbar ulempe. Høyskolene utgifter til praksisplasser er betydelig, og en avklaring mht. finansieringsopplegg og finansieringsansvar er derfor også viktig av hensyn til høyskolenes ressursdisponering. Jeg håper derfor at statsråden kan medvirke til en snarlig avklaring av dette spørsmålet slik at høyskoler og helseforetak kan inngå samarbeidsavtaler om praksisplasser og veiledning i praksis. For å få slike samarbeidsavtaler på plass er det viktig at finansieringsspørsmålet er endelig avklart.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Sykehusdrift er en særdeles personellintensiv virksomhet, og kvaliteten på tjenestene som tilbys er avhengig av at helsepersonellet til enhver tid har adekvat kompetanse. Utdanning av helsepersonell er en av fire lovfestede hovedoppgaver for helseforetakene, ved siden av pasientbehandling, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Dette er knyttet til en grunnleggende forståelse av at utdanning er en sentral dimensjon for kontinuerlig å sikre kvalitet i pasientbehandlingen.
Jeg har derfor gitt de regionale helseforetakene klare styringssignaler om å sikre et kvalitativt godt tilbud og tilstrekkelig kapasitet i den utdanningen av helsepersonell som har spesialisthelsetjenesten som læringsarena. Dette gjelder for helsepersonell i grunn-, videre- og etterutdanning. Disse styringssignalene vil forsterkes og presiseres i 2005.
Finansiering av praksisundervisning av helse- og sosialfagstudenter inngår som en del av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.
Det ble i 1992 etablert en ordning med midler til praksisveiledning i sykepleierutdanningen. Midlene overføres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til høgskolenes basisbevilgning, som etter nærmere avtale overfører midlene til praksisstedene. For de øvrige helse- og sosialfagutdanningene eksisterer ingen slik ordning, men flere høgskoler betaler for praksisveiledning også for disse studentene. Dette har vært regulert gjennom lokale samarbeidsavtaler.
Jeg har mottatt signaler om at ordningen med praksisveiledningsmidler kan bidra til uklarhet i ansvarsforholdene mellom foretakene og høgskolene. Det har ved flere anledninger blitt understreket og klargjort at praksisveiledningsmidlene kun skal benyttes til kvalitetsforbedrende tiltak. Basisbevilgningen til helseforetakene er grunnfinansieringen som skal sette disse i stand til å realisere sitt ansvar hjemlet i foretaksloven, spesialisthelsetjenesteloven og andre lover. Dette betyr blant annet at de regionale helseforetakene har ansvar for praksisundervisning av helse- og sosialfagstudenter, uten økonomisk kompensasjon fra høgskolene.
Medisinerstudentenes praksisundervisning er finansiert gjennom et øremerket tilskudd til de regionale helseforetak. Tilskuddet er i 2005 på 473,5 mill. kr, eller 860 000 kr for hver ferdig uteksaminert medisinerstudent. Beløpet fordeles mellom regionene i forhold til antall medisinerstudenter.
Finansieringen av helse- og sosialfagstudenter og medisinerstudenter i grunnutdanning fremstår som kompleks. Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn se nærmere på, og foreta en helhetlig vurdering av finansieringen av foretakenes utdanningsoppgaver. Det er videre tatt initiativ til sterkere koordinering mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet når det gjelder utdanning av helsepersonell. De to departementene har påbegynt en seminarrekke omkring utdanning av helsepersonell, og med involvering av de ulike aktørene. Disse gir departementene viktige innspill i det videre arbeidet med en helhetlig vurdering av finansieringen.
I tillegg har Stortinget i sin behandling av St.meld. nr. 5 (2003-2004) "Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten" (jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004)) bedt departementet påskynde meldingens forslag om "en mer likeartet praksisfinansiering" for helse- og sosialfagstudenter og medisinerstudentrenten studentene går på høgskole eller universitet. Departementet vurderer ulike finansieringsmodeller som kan sikre en mer likeartet praksisfinansiering. Dette arbeidet inngår i den helhetlige vurderingen av finansieringen av foretakenes ulike utdanningsoppgaver. Av St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet fremgår at Regjeringen vil vurdere endringer i finansiering av praksisundervisning for helse- og sosialfagstudenter og medisinerstudenter som kan ivareta disse hensyn i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.