Skriftlig spørsmål fra John I. Alvheim (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:341 (2004-2005)
Innlevert: 16.12.2004
Sendt: 17.12.2004
Besvart: 23.12.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

John I. Alvheim (FrP)

Spørsmål

John I. Alvheim (FrP): I VG den 15. desember vises til plassene på Dikemark psykiatriske sykehus som står tomme og plasser som gradvis er blitt lagt ned siden 2000. Helseforetaket har ansvar for at helsetilbudet i regionen, også innenfor psykiatrien, er tilstrekkelig og adekvat. Med bakgrunn i den situasjonen vi er blitt gjort kjent med på Ullevål sykehus, kan det virke som om helseforetaket har tatt beslutninger som ikke er i tråd med ovennevnte.
Er statsråden fornøyd med at Dikemark står tomt mens Ullevål "kaster ut" pasienter?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det er staten som har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. I dette ligger et ansvar for at tjenestene er tilstrekkelige og adekvate, i psykiatri som i de øvrige delene av spesialisthelsetjenesten.

Det er samtidig klart at vi for å realisere målene for Opptrappingsplanen for psykisk helse (jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005)) fortsatt har behov for å gjennomføre til dels store omstillinger og omstruktureringer og foreta et betydelig utviklingsarbeid. Det er verdt å merke seg at også sentrale brukerorganisasjoner gir klart signal om at arbeidet med omstilling av virksomhetskulturer og holdninger i tjenesteapparatet nå er den viktigste oppgaven; det handler minst like mye om holdninger som om ressurser.

Jeg har fått opplyst at det ikke er ledig behandlingskapasitet på de allmennpsykiatriske avdelinger som Ullevål universitetssykehus har på Dikemark (Dikemark er en del av psykiatrisk divisjon i Ullevål universitetssykehus HF). Som en følge av at det over flere år er blitt færre plasser i langtidspsykiatri, er det også tomme bygninger på Dikemark. Dette er for øvrig i tråd med sentrale helsepolitiske føringer, jf. Opptrappingsplanen, som anviser en omstilling og dreining av ressursinnsatsen over på DPS og etablering av bo- og omsorgstilbud i kommunene. I perioden fra 2000 er det bygget ut betydelige tilbud i regi av Ullevåls DPS; både døgnplasser, dagtilbud og ambulante tjenester. Samtidig har førstelinjetjenesten, gjennom midler fra Opptrappingsplanen, etablert omsorgsboliger for disse pasientgruppene (de som tidligere brukte langtidsplasser).

Noen av de tidligere plassene på Dikemark i Asker er flyttet til Ullevål-området sentralt i Oslo, i tråd med prinsippet om nærhet til brukerne. Konkret er 20 subakuttplasser (plasser for pasienter som har gjennomgått den første akuttfasen) flyttet til Ullevål og der samlokalisert med Avdeling for akuttpsykiatri. Dette har styrket akuttfunksjonen ved å bidra til bedre og mer effektive behandlingsforløp, og man har dermed også oppnådd et bedre tilbud til brukerne totalt sett.

Jeg er for øvrig kjent med at Helse Øst og Ullevål universitetssykehus har igangsatt et arbeid for å sikre et kvalitativt godt behandlingstilbud. Ullevål har videre vedtatt å gjennomføre en uavhengig evaluering av hele sin voksenpsykiatriske divisjon. Denne evalueringen vil omfatte organisering og ledelse samt faglig revisjon.

De plassene som nå står ubrukte i Dikemark, er altså i de tidligere langtidsavdelingene, plasser som er redusert i tråd med forutsetningene i Opptrappingsplanen, og som er lite egnet i forhold til pasienter som er akuttinnlagt. En viktig faktor for å løse problemene som Ullevål har, er det botilbudet som kommunene har for pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus. Det er nødvendig å gjennomgå dette, for å se hele behandlingskjeden i sammenheng, og for å styrke de områdene som trenger det mest. De politiske signalene og helsepolitiske føringene som er gitt i forhold til faktisk prioritering av psykiatri, vet jeg er kjent i foretakene. Dette innebærer også en trygghet for etterlevelse av min forutsetning om at ingen døgnplasser i psykiatrien skal legges ned før nye er etablert, og at det samlede tilbudet i forhold til døgnplasser og botilbud skal gjennomgås og ses i sammenheng.