Skriftlig spørsmål fra Per Erik Monsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:406 (2004-2005)
Innlevert: 19.01.2005
Sendt: 20.01.2005
Besvart: 26.01.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Per Erik Monsen (FrP)

Spørsmål

Per Erik Monsen (FrP): Frittstående takstmenn taper i konkurransen som følge av fritaket for merverdiavgift for forsikringsvirksomhet. Forsikringsselskapene bygger opp sitt eget takstapparat for å unngå 25 pst. merverdiavgift, hvilket undergraver uavhengige, frittstående takstselskapers virksomhet.
Hva vil finansministeren foreta seg for å fortsatt sikre et tilstrekkelig uavhengig takstapparat?

Begrunnelse

Slik tendensen nå er i markedet er det samlede eksterne takstapparatet bygget ned, mens forsikringsselskapene bygger opp sitt eget takseringsapparat internt. Dette er betenkelig i forhold til den uavhengighet man bør kreve av en takstmann. Avgiftssystemet slik det nå virker, er konkurransevridende ovenfor utenlandske forsikringsselskap som selger tjenester i Norge ettersom disse må benytte uavhengige takstmenn med tilhørende merkostnad i form av merverdiavgift i forhold til norske etablerte selskap. Det har tidligere vært fokus på problemstillingen gjennom spørsmål fra SV 13. mai 2002 og senest 6. april 2004. Finansministeren viste til behandlingen av Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) om livsforsikringsvirksomhet. Denne er nå ferdigbehandlet, men kan ikke sies å ha særlig relevans i forhold til denne problemstillingen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Som vist til i spørsmålet har finansinstitusjoners unntak for merverdiavgift og forholdet til frittstående takstmenn blitt behandlet i tidligere svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget. Jeg viser til mitt svar av 5. februar 2002 på spørsmål nr. 155 (2001-2002) og til mitt svar av 26. april 2004 på spørsmål nr. 603 (2003-2004), begge fra stortingsrepresentanten Hallgeir H. Langeland.

Slik det fremgår i brevet av 5. februar 2002 er bakgrunnen for problemstillingen som representanten Per Erik Monsen nå reiser, at det med virkning fra 1. juli 2001 ble innført generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Generell merverdiavgiftsplikt betyr at alle tjenester i likhet med varer er merverdiavgiftspliktige, med mindre de er uttykkelig unntatt.

Fra den generelle avgiftsplikten har Stortinget vedtatt flere unntak. Unntak gjelder blant annet for omsetning av helsetjenester, sosiale tjenester, undervisningstjenester, finansielle tjenester og flere tjenester innfor kultur, idrett og reiseliv.

Unntaket for finansielle tjenester fremgår av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4. Av bokstav a i denne bestemmelsen fremgår det at dette unntaket blant annet omfatter forsikringstjenester. Finansinstitusjoner som omsetter andre typer tjenester enn de som er uttrykkelig nevnt i bokstav a -e i § 5 b første ledd nr. 4 er ikke omfattet av unntaket. Dette gjelder eksempelvis ulike typer konsulenttjenester.

Unntaket for forsikringstjenester er nærmere omtalt i Skattedirektoratet brev om aktuartjenester til fylkesskattekontorene av 14. november 2001. Det fremgår her at unntaket i § 5 b første ledd nr. 4 er begrenset til å gjelde en kvalifisert art av tjenester. Omsetning av tjenester som blant annet består i å utføre beregninger av forsikringsteknisk art, kan etter Skattedirektoratet syn ikke anses som omsetning av forsikringstjenester. Departementet har i brev av 29. juni 2001 sluttet seg til Skattedirektoratets syn. Dette medfører at takseringstjenester, i likhet med aktuartjenester, ikke er omfattet at unntaket for finansielle tjenester. Slike skadeoppgjørstjenester er også avgiftspliktige i Sverige og Danmark.

Fordi forsikringstjenester er unntatt fra merverdiavgift så foreligger det heller ikke fradragsrett på anskaffelser av avgiftspliktige tjenester til slik virksomhet. En følge av dette er at det vil lønne seg å produsere slike tjenester ved hjelp av egne ansatte (uten merverdiavgift) i stedet for å kjøpe tjenesten fra andre med merverdiavgift. Dette er en generell følge av merverdiavgiftssystemet og gjelder all anskaffelse av ulike underleveranser til slik unntatt virksomhet. For kommunal virksomhet har man valgt å nøytralisere dette ved innføring av en egen kompensasjonsordning hvor kommuner får kompensert merverdiavgiften ved anskaffelse av varer og tjenester til virksomheten.

Siden kjøp av eksterne takseringstjenester er merverdiavgiftspliktig gir merverdiavgiftssystemet opphav til nevnte konkurransevridning med incentiver til egenproduksjon av slike tjenester. Konkurransevridning mellom egenproduksjon og kjøp fra andre er imidlertid som nevnt en generell problemstilling i alle lands merverdiavgiftssystem for unntatt virksomhet.

Det er riktig at Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) Om lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirksomhet) ikke direkte omhandler den problemstillingen som er tatt opp i denne saken. Når det i brevet mitt av 26. april 2004 ble vist til arbeidet med nye virksomhetsregler for livsforsikring, var dette for å vise til at Regjeringen på flere områder likevel har hatt fokus på behovet for modernisering på dette området.

Som opplyst i mitt brev av 5. februar 2002 er det knyttet betydelige avgiftstekniske problemer til å identifisere og måle merverdien for finansvirksomheters tjenester. Det pågår arbeid både i regi av EU og OECD for å se nærmere på dette. Siden man i Norge har valgt å legge stor vekt på merverdiavgiftsregelverket i EU og våre naboland og det for norske finansinstitusjoner er viktig å ha tilsvarende avgiftsmessige betingelser som internasjonale konkurrenter, anser jeg det foreløpig ikke aktuelt å foreslå endringer på dette området.