Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:417 (2004-2005)
Innlevert: 21.01.2005
Sendt: 21.01.2005
Besvart: 28.01.2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I forbindelse med at flere biler årlig blir skadet av steinsprang i tunneler avviser Vegvesenet og erstatte skadene med henvisning til at skilt er oppsatt.
Vil statsråden ta initiativ til at denne praksisen endres, slik at bileiere gjøres skadeløse eller at tunneler hvor slike steinsprang er vanlig sikres på en forsvarlig måte?

Begrunnelse

Jeg har over lang tid mottatt flere henvendelser fra billister som har fått skade på bil eller utstyr i forbindelse med steinsprang fra tunnel tak. Ofte gjelder dette tunneler hvor steinsprang skjer flere ganger pr. år. Det eneste varsel for at slikt kan skje er et skilt ved inngangen til tunnelen som varsler om rasfare. For en billist vil det være umulig å sikre bilen eller seg selv seg mot slike ras. Det er selvfølgelig slik at ingen kan sikre seg helt og fullt mot at slike ulykker skjer, men det kan gjøres betydelige tiltak fra Vegvesenets side for å sikre mot slike ras. Det er Vegvesenets ansvar at en kan passere gjennom en tunnel uten fare for liv, helse eller utstyr. Hvis slik fare er til stede bør tunnelen stenges til denne faren er fjernet.
I en av hevnendelsene jeg mottok 13. januar d.å. skriver innsenderen følgende:

"Jeg har kjørt veien nordover over Hamarøy i snart 30 år, og har problemer med å huske tilfeller der det har lagt stein i vegbanen pga. blokkfall (uansett størrelse). I tillegg har jeg trafikkert hele Nord-Norge fra Brønnøy i sør til Vardø i nord ifm. tidligere arbeide de siste 20 år (!), og kan muligens huske to mindre tilfeller av blokkfall i tunneler. Derimot har jeg registrert i alt 5 mindre blokkfall i Sulistunnelene i løpet av det siste året. Samt masse isfall fra heng og sider; senest i inngangspartiet på Grønnlifjelltunnelen på Solviksiden på samme tur tirsdag kveld, da det slapp fra henget rett foran bilen i Sjønnståfjelltunnelen."

Disse tunnelene befinner seg på rv 830 mellom Sulitjelma og Fineide.
Dette viser at vedlikehold og rasfare varierer sterkt mellom de forskjellige tunnel strekningene. Det er selvfølgelig naturlig at fjell har forskjellig kvalitet noe som fører til at rasfare lettere oppstår i tunneler med løs fjellmasse. Det er derfor særdeles viktig at Vegvesenet spesielt følger opp strekninger med mye løs fjellmasse, og sikrer dette på en forsvarlig måte. I dette tilfelle er det åpenbart at dette ikke er gjort, og Vegvesenet bør stå økonomisk ansvarlig når så ikke gjøres. I dette tilfellet forventer jeg at Vegvesenet i region nord sørger for at tunnelene sikres på en fornuftig måte, og at bileieren får dekket skadene han er påført.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Jeg har fått opplyst at Vegdirektoratet ikke er kjent med den praksis som stortingsrepresentant Svendsen viser til, eller at omfanget av nevnte type skader er så stort som det kan gis inntrykk av.
Tunnelens tak og vegger betraktes som en del av vegen. Utgangspunktet er at Statens vegvesen stiller vegnettet til trafikantenes disposisjon slik det til enhver tid foreligger, uten å påta seg noen garanti mot mulige uhell og skader.
Det er vegmyndighetene som etter en skjønnsmessig vurdering skal avgjøre hvilke vedlikeholdstiltak som skal utføres på vegnettet. Momenter som vegens betydning som transportåre, trafikkmengde og disponible bevilgninger inngår i vurderingen.
Rutiner for inspeksjon av tunnelene framgår av funksjonskontrakten. Her forutsettes det enkle årlige visuelle inspeksjoner, samt inspeksjoner etter nedfall. På grunn av problemer med vann og is har entreprenøren forholdsvis hyppig ettersyn i tunnelene om vinteren. Omfang av sikring mot steinsprang i tunneler inngår i en total prioritering av midler som stilles til rådighet for sikkerhetstiltak på vegnettet.
Statens vegvesens og kontraherte entreprenørers behandling av erstatningskrav for mangler ved vegbanens tilstand er forutsatt basert på gjeldende norsk erstatningsrett. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å behandle erstatningskrav etter steinsprang/nedfall fra tunnelhvelv på en annen måte enn andre mangler ved vegbanens tilstand, som for eksempel hull, issvuller, telehiv, glatt vegbane, løst kumlokk osv. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig for å kunne konstatere erstatningsansvar at det kan påvises skade som følge av steinsprang/nedfall fra tunnelhvelv. Domstolene har stilt seg avvisende til objektivt ansvar (ansvar uten skyld) for et meget bredt spekter av type mangler ved vegen. På den annen side er det ikke tilstrekkelig å sette opp varselskilt for å fraskrive seg ansvar. Spørsmålet om erstatningsansvar vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette er saker som håndteres av regionvegkontorene og utførende entreprenør. Det aktuelle ansvarsgrunnlaget i denne type saker er nedfelt i skadeerstatningsloven (lov av 13. juni 1969 nr. 26 § 2-1).
Jeg forutsetter at Statens vegvesen gjør det som er mulig for å unngå at det skjer uhell med steinsprang og andre mangler ved vegbanens tilstand. Ved eventuelle skader må som nevnt etter min vurdering gjeldende erstatningsrettslige regler legges til grunn.