Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:446 (2004-2005)
Innlevert: 27.01.2005
Sendt: 28.01.2005
Besvart: 08.02.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Det kan virke som om landet oftere enn før blir rammet av storm og uvær. Dette kan resultere i strømavbrudd i lengre perioder. Det settes stadig større krav til fordelingsnettets godhet og til feilrettingsapparatet. Automatbrytere kan taes i bruk av norsk elforsyning for å hindre strømbrudd.
Hva vil statsråden igangsette av tiltak for å hindre lengre strømbrudd og de konsekvenser det kan få for samfunnet?

Begrunnelse

Landets elektrisitetsverker har så langt ikke i gang satt tiltak som kan forhindre lengre strømbrudd. Det kan virke som strømleverandørene har vært mer opptatt av å rasjonalisere driften enn å driftssikre forsyningsanleggene mot strømavbrudd.
Ordninger med lokale vaktlag er avviklet og erstattet dem med regionale store driftssentraler med fjernstyrte brytere i distriktene. Dette fungerer bra ved sporadiske "vanlige" feil hvor man kan gripe inn og isolere feilstedet med manuell inngripen, men ved storefeil hvor flere titalls linjer faller ut samtidig, som Agder Energi opplevde i januarstormen i år, fungerer er slik ordning dårlig.
Ved å installere et automatisk virkende system, som finner og frakobler et feilsted og spenningssetter friske delen av linjenettet, kan lengre strømbrudd forhindres. Et desentralisert system som kan jobbe uavhengig av hverandre og på den måten erstatte den gamle ordningen med lokale vaktlag. Den "gammeldagse måten" ved at en person opererer brytere via fjernkontroll eller sender ut mannskaper som kjører rundt og kobler for hand, holder ikke ved storfeil.
Det har vært hevdet at slike automatiske systemer ikke er gode nok. Det er riktig at de første som om på markedet ikke holdt mål. Men i dag finnes det 2-3 norske produsenter med moderne 2.generasjons utstyr som fungerer aldeles utmerket. Problemet er, ifølge Siemens som produserer slikt utstyr, at interessen for slikt utstyr hos norsk elforsyning er meget liten, mens i andre land har installert mange slike automatiske anordninger.
Ved Nordmøre Energi NEAS har en satset på slik automatikk og opplysninger derfra viser at systemet funger bra og de har hatt få problemer i vinter sammenlignet med elverk uten automatikk.
Tiden er inne til at det norske linjenettet må automatiseres. På samme måten som enhver industribedrift som vil ha en fremtid, må en erstatte manuelle inngrep med automatutstyr, nettselskapene må slutte å koble gamle handbetjente brytere, mens tusener av abonnenter er uten strøm i timensvis. Å satse på moderne koblingsautomatikk som gjør jobben i løpet av sekunder kan se ut som å kunne være en løsning.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Samfunnet er svært avhengig av sikker strømforsyning. Det er derfor svært viktig at selskapene i kraftforsyningen har god beredskap for å håndtere skader som kan oppstå som følge av ekstremt vær. Både tidligere års- og vinterens orkaner har vist viktigheten av å ha nødvendige reparasjonsressurser tilgjengelig, både kompetente mannskaper og tilstrekkelig reservemateriell. Krav til dette er fastsatt i NVEs beredskapsforskrift.
Gjennom den nye forskriften om leveringskvalitet i kraftsystemet, som ble iverksatt fra 1. januar 2005, er det gitt nye føringer for hva nettselskapene og andre aktører må gjøre for at kraftforsyningen skal ha en tilfredsstillende kvalitet, dvs. pålitelighet og spenningskvalitet. Blant annet skal alle feil og hendelser som gir avbrudd eller spenningsforstyrrelser rettes opp så raskt som mulig.
Nettselskapene har gjennom dagens regulering økonomiske insentiver til å anskaffe utstyr (for eksempel automatbrytere) som begrenser avbruddstiden til sluttbrukerne, som følge av feil og hendelser i høyspenningsnettet, gjennom ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE-ordningen). Ordningen fungerer slik at nettselskapets samlede inntekts-(tarifferings)grunnlag er avhengig av hvor mange og hvor lange avbrudd de ulike sluttbrukerne opplever hvert år. Et nettselskap som eier anlegg som forårsaker avbrudd som følge av for eksempel værforhold eller teknisk svikt, får redusert egen inntektsramme som følge av dette. For tiden utredes det en utvidelse av KILE-ordningen til å omfatte flere forhold som påvirker leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet.
Gjennom beredskapslovgivningen og reguleringen av nettselskapene settes det altså direkte krav og økonomiske insentiver for å sikre landet en god forsyningssikkerhet. Hvilke type komponenter de ulike selskaper velger å benytte for å innfri disse kravene er overlatt til selskapene selv å velge.
Jeg mener at det er iverksatt fornuftige og tilstrekkelige tiltak for å hindre lengre strømavbrudd. Men jeg har hele tiden oppmerksomhet på overføringsnettet og vil ta de initiativer som er nødvendige for at kvaliteten skal være høy.