Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:452 (2004-2005)
Innlevert: 28.01.2005
Sendt: 31.01.2005
Besvart: 02.02.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Hva er blitt gjort for å følge opp Innst. S. nr. 222 (2002-2003) når det gjelder de ansattes vilkår og rettigheter i forbindelse med flyttingen av direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet?

Begrunnelse

I Innst. S. nr. 222 (2002-2003) står følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det må legges sterk vekt på de ansattes interesser og rettigheter ved omorganiseringen av tilsynene.
Flertallet viser til at Regjeringens mål er at flest mulig ansatte skal velge å flytte med i de tilfeller der tilsynene skal omlokaliseres, og at det derfor legges opp til ekstra stimuleringstiltak for å få dette til. Flertallet er enig i dette.
Flertallet vil videre understreke at ansatte som ikke ønsker å flytte til et nytt arbeidssted, må gis all nødvendig bistand for å sikres fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid er den beste sikkerhet for å opprettholde inntekt og sosial sikkerhet. Flertallet mener det må gjennomføres tiltak for å imøtekomme den engstelse en del føler med tanke på at de ikke vil kunne få nytt arbeid og kanskje må leve med redusert inntekt i framtiden.
Flertallet mener at ved gjennomføringen av St.meld. nr. 17 (2002-2003) skal de ansattes interesser ivaretas gjennom:

a) Fritak fra flytteplikt etter gjeldende kriterier og forvaltningspraksis
b) Aktiv bruk av fortrinnsrett til andre statlige stillinger og slik at denne ordningen er reell
c) Sluttvederlag eller ventelønn etter gjeldende regler og forvaltningspraksis

Flertallet ser at tidligere statlige omstillingsprosesser har medført uheldige konsekvenser for de ansatte. Blant annet viste omstillingsprosessene i Posten at mange av de overtallige i ettertid ble arbeidsledige eller uføretrygdet. Det er en forutsetning at dette ikke blir resultatet etter flytte- og omstillingsprosessen av de statlige tilsynene.
Flertallet vil i denne sammenheng påpeke de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til arbeidsledighet og uførepensjon. Derfor må det bevilges økonomiske rammer som sikrer personellmessige tiltak og som samtidig ivaretar tilsynenes oppgaver før, under og etter en flytte- og omstillingsprosess.
Flertallet vil understreke betydningen av et nært samarbeid mellom departement og de ansattes organisasjoner i gjennomføringen av flytteprosessen, og det oppmuntres til varierte personalpolitiske tiltak for å sikre tilsynsfunksjonen før, under og etter flytteprosessen."

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble opprettet den 1. september 2003. Samtidig ble ansvarsområdene for daværende Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) og Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) overført til det nye direktoratet. Alle de ansatte ble også overført til det nye direktoratet. Direktoratet for sivilt beredskap var lokalisert i Oslo og DBE i Tønsberg. Frem til 20. desember 2004 var det nye DSB delvis lokalisert i Oslo. Nå er det samlokalisert i Tønsberg. Det innebærer at de som arbeidet i Oslo har måttet ta et valg om å pendle eller flytte dersom de ville fortsette å arbeide i direktoratet.
Ved omstillingen av DSB har det vært et mål for Justisdepartementet at de ansattes interesser er godt ivaretatt, at organisasjonen fungerer godt og at flest mulig vil fortsette arbeidsforholdet etter samlokaliseringen i Tønsberg. Derfor fastsatte departementet tidlig i prosessen, den 14. april 2003, etter drøftinger med tjenestemannsorganisasjonene, en "virkemiddelpakke" for omstillingen. Den ble gitt på grunnlag av rammene for virkemiddelbruk ved omstillinger som var gitt av daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, etter drøfting med hovedorganisasjonene. Enkelte av virkemidlene hadde også hjemmel i gjeldende særavtaler, bl.a. om økonomiske vilkår ved endret tjenestested. Virkemiddelpakken gav en oversikt over hvilke virkemidler det nye direktoratet kunne benytte i forhold til de enkelte ansatte for å nå målene med omstillingen.
Ved opprettelsen av det nye DSB var det 110 ansatte i Direktoratet for sivilt beredskap i Oslo. Det er disse som først og fremst er berørt av omstillingen, fordi de skulle få endret tjenestested. En oppsummering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det etter samlokaliseringen i Tønsberg er 47 av de ansatte i tidligere DSB som har fortsatt sitt arbeidsforhold, dvs. 43 pst. Av de 47 er det 34 dagpendlere, noen ukependlere og 6 som har flyttet til Tønsberg. Ifølge DSB er det klart at virkemidler som lønnstilskudd, medregning av reisetid som arbeidstid, dekning av reiseutgifter og stønad i forbindelse med flytting har vært avgjørende for det valget de har gjort. Direktoratet har også lagt til rette for at alle dagpendlerne kan arbeide på toget. Pendleravtalene gjelder for 2 år fra 1. januar 2005. Dette gir de ansatte ekstra tid til å vurdere situasjonen, eventuelt skaffe seg annet arbeid.
Av de 63 ansatte i DSB som ikke forsatte arbeidsforholdet etter samlokaliseringen fikk 14 sluttvederlag eller studiepakke mot å si opp selv. 6 har fått utstedt overtallighetsattest, hvorav 3 har fått ventelønn og 2 har fått ny jobb uten å bruke attesten. 3 har søkt om AFP (pensjon). De øvrige avsluttet arbeidsforholdet på ulike tidspunkt før samlokaliseringen for å gå over i annet arbeid. Departementet har ikke fått opplyst at noen sluttet uten en alternativ ordning eller nytt arbeid.
DSBs foreløpige konklusjon er at omstillingen av personalet så langt har vært vellykket. Dette er også min oppfatning, sett i forhold til departementets mål og forventningene i forkant av omstillingen. Jeg vil fremheve at virkemiddelpakken har vært et viktig verktøy for å nå målene.