Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:453 (2004-2005)
Innlevert: 28.01.2005
Sendt: 31.01.2005
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 03.02.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Hva gjør Regjeringen for å redusere omfanget av smøring og korrupsjonslignende forhold i norsk næringsliv?

Begrunnelse

I den senere tid er det blitt avdekket en rekke saker der aktører i norsk næringsliv har hatt forbindelser som må karakteriseres som uheldige. Aktører som ønsker og påvirker kundene og kunders valg, ved å gi gaver eller reiser. En vanlig karakteristikk av dette er å betegne dette som smøring i den grad dette er til personlig vinning, eller som utnytting av markedsmakt i den grad det er selskaper som tjener på dette.
Et fellestrekk for alle disse sakene, er at aktører som ikke presser regelverket vil tape i konkurransen dersom dette ikke blir stoppet. Et annet fellestrekk er at sakene ikke er avdekket av offentlig kontrollvirksomhet, men av medias arbeid.
Jeg ber om at det i svaret gjøres rede for hva man vet om hvilket omfang denne typen saker har, hvilke tiltak som er vurdert gjennomført og hvilke som faktisk er gjennomført.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Spørsmålet ble overført fra finansministeren.
Generelt har denne regjering gitt temaet korrupsjon, som også innebefatter såkalt smøring, høy prioritet.
4. juni 2003 vedtok Stortinget, i samsvar med Regjeringens forslag, nye straffebestemmelser mot korrupsjon, jf. straffeloven § 276 a-c. Med disse straffebestemmelsene fikk Norge en tidsmessig og meget streng lovgivning på området. Som et av de første land i verden kriminaliserte Norge såkalt påvirkningshandel (straffeloven § 276 c). Den nye lovgivningen gjør ikke noe skille mellom offentlig og privat korrupsjon. Vedtakelsen av de nye bestemmelsene må i seg selv antas å ha hatt en betydelig signaleffekt. Budskapet kan etter mitt skjønn ikke misforstås; korrupsjon er ikke under noen omstendighet akseptabelt.
Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av "smøring". Regelmessig vil det være tale om forhold hvor det ikke finnes noen fornærmet i tradisjonell forstand. Sakene blir dermed ikke anmeldt til politiet. Avdekkingen av slike saker vil derfor være vanskelig. Antall straffesaker vedrørende korrupsjon, sammenholdt med opplysninger fra andre kilder gir grunn til å tro at det er ikke ubetydelige mørketall. Korrupsjon og smøring angriper selve fundamentet for vår samfunnsorden og må ikke gis anledning til å feste seg. Justisdepartementet følger utviklingen nøye, både nasjonalt og internasjonalt.
Når det gjelder politiets og påtalemyndighetens arbeid på dette området, nevner jeg at Økokrim har hatt et eget korrupsjonsteam siden 1994. Teamet har ført en rekke korrupsjonssaker for retten og også drevet informasjonsvirksomhet overfor det private næringsliv. For å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet i politidistriktene, er det besluttet å etablere spesialiserte øko-team med tverrfaglig kompetanse i alle politidistrikter. Det er en uttrykt målsetting at disse teamene skal være i stand til å håndtere også kompliserte økonomiske straffesaker. Slike team er nå under etablering.
Justisdepartementet og Utenriksdepartementet engasjerte sommeren 2002 den tidligere franske forhørsdommeren Eva Joly som spesialrådgiver og leder for et antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt. Spesialrådgiver Eva Joly har deltatt i den offentlige debatt og drevet utstrakt foredragsvirksomhet. Det er min oppfatning at hennes arbeid har utgjort et viktig bidrag til å øke oppmerksomheten om de problemer korrupsjon medfører og medvirket til å utvikle klare holdninger.
Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet hadde ansvaret for å ferdigstille Regjeringens Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som ble lansert 9. juni i fjor. Planen inneholder et bredt spekter av tiltak, hvorav en rekke har relevans i forhold til korrupsjon. Flere tiltak gjelder regelverksutvikling på forskjellige forvaltningsområder, som for eksempel skatt- og avgift, regnskap og revisjon og korrupsjon. Mange av tiltakene antas å ha en forebyggende effekt på atferd av den type det her reises spørsmål om. Planen skal gjennomføres over en tre års periode.
Et viktig tiltak når det gjelder avdekking av kritikkverdige eller straffbare forhold - som for eksempel "smøring - er at det er klarhet for så vidt gjelder rettigheter og plikter når det gjelder varsling ("whistleblowing"). Arbeidslivlovutvalget foreslo i NOU 2004: 5 en ny bestemmelse som gir den ansatte vern mot gjengjeldelse som følge av varsling. I St.meld. nr. 26 (2003-2004) gir Justisdepartementet uttrykk for at det ser positivt på en nærmere regulering av fenomenet "whistleblowing". Spørsmålet bør imidlertid behandles i sammenheng med oppfølgingen av Arbeidslivlovutvalgets utredning, jf. St.meld. nr. 26 (2003-2004) kap. 4.11.5. For så vidt gjelder offentlig sektor, bør det nevnes at et utkast til etiske retningslinjer for statstjenesten nå er ute på høring. Utkastet behandler også spørsmålet om varsling av kritikkverdige forhold.
Ny lov om Riksrevisjonen trådte i kraft våren 2004. Loven innebærer at Riksrevisjonen nå, før avsluttet revisjon og uten å varsle revisjonsobjektet, kan varsle politiet eller andre aktuelle forvaltningsorganer ved mistanke om straffbare forhold. Den nye loven åpner for et forsterket samarbeid mellom Riksrevisjonen og politi og påtalemyndighet.
Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) ble utgitt 7. desember 2004. Anbefalingen skal bidra til å styrke tilliten til børsnoterte selskaper blant aksjeeiere, i kapitalmarkedet og hos andre interessenter. Anbefalingen retter seg i særlig grad til selskapenes styrer og klargjør rolledelingen mellom eiere, styret og daglig ledelse.