Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:472 (2004-2005)
Innlevert: 03.02.2005
Sendt: 04.02.2005
Besvart: 11.02.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): I Ukebladet Mandag Morgen advares det mot at Norges satsing på CO2-frie gasskraftverk kan true gassformuen. Vurderingen er at den dagen teknologien fungerer for kullkraft, vil gasskraftleverandørene få et stort problem. Kull er langt billigere, og etterspørselen etter gass vil derfor trolig avta betydelig.
Har statsråden gjort noen vurderinger av dette perspektivet i forbindelse med sin streben etter å forske på CO2-håndteringsteknologi?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Det internasjonale arbeidet med å utvikle effektive teknologier for CO2-håndtering tar utgangspunkt i en verden som trenger mer energi og samtidig står overfor utfordringer knyttet til utslipp av klimagasser. Ifølge det internasjonale energibyrået, IEA, vil etterspørselen etter energi i verden øke med over 60 pst. fram mot 2030. Dersom utviklingslandene skal ha mulighet til utvikling og økonomisk vekst, er tilgang på energi helt essensielt.

Det er stor internasjonal fokus på CO2-fangst, og jeg oppfatter ikke Norges deltakelse i FoU-arbeidet med å utvikle kostnadseffektive teknologier for CO2-håndtering som en trussel mot verdien av de store naturressursene landet rår over.

Sammensetningen av energikilder i det globale energimarkedet avhenger av flere faktorer, blant annet ressurstilgang og politiske virkemidler. Faktoren som i størst grad vil virke inn på energisammensetningen i årene som kommer er likevel den økende etterspørselen etter energivarer. I denne sammenheng vurderer IEA at utviklingen av teknologier for CO2-håndtering kun i begrenset grad vil gi virkninger på den framtidige etterspørselen etter olje og gass, jf. analysen "Prospects for CO2 Capture and Storage (IEA 2004)". IEA vurderer at en vellykket utvikling av teknologier for CO2-håndtering i første rekke vil kunne bidra til at økt, miljøvennlig bruk av kull kommer til erstatning for kjernekraft og mer kostbare typer fornybare energikilder. For øvrig mener IEA at økt bruk av kull i hovedsak vil være aktuelt i regioner som Asia og Nord-Amerika.

Jeg vil også vise til at de store utfordringene knyttet til verdens energiforsyning kan gi store muligheter for norsk industri. Sammenliknet med de aller fleste land har Norge svært gode forutsetninger for energiproduksjon, og vi bør ta vår del av et felles arbeid for å utvikle energiteknologier som er levedyktige i et langsiktig perspektiv. Norske aktørers deltakelse i en internasjonal satsing for å få fram effektive teknologier for å håndtere CO2 fra energiproduksjon, vil kunne bidra til verdiskaping på dette området i Norge.