Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:473 (2004-2005)
Innlevert: 03.02.2005
Sendt: 04.02.2005
Besvart: 11.02.2005 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): I en artikkel på internettsiden forskning.no (http://www.forskning.no/Artikler/2004/desember/1103634066.02) den 23. desember 2004 kan man lese at "Lovpålagt tilknytning til fjernvarmeanlegg for nybygg kan resultere i at utbyggerne dropper lavenergitiltak". Dette kommer frem i forbindelse med doktorgradsarbeid ved NTNU. Det er lite å hente fra bruk av fjernvarme, dersom det innebærer at man som en konsekvens bygger mindre energieffektive hus.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at utbyggere selv faktisk kan velge de mest kostnadseffektive energiløsningene i sine prosjekter?

Begrunnelse

Sakset fra artikkelen:

Kravene til energiøkonomiske bygninger blir bare strengere og strengere i årene framover. Regjeringen har som målsetting å legge til rette for at fire terrawatt-timer (TWh) i året skal komme fra fjernvarme. Da må svært mange husholdninger, offentlige- og næringsbygg tilknyttes.
Det er tekniske forskrifter som bestemmer at bygninger med tilknytningsplikt skal ha varmeanlegg installert som kan tilknyttes fjernvarme. Det er det enkelte bygningsråd som behandler dispensasjonssøknader. Å installere vannbårne varmeanlegg koster relativt mye, noe som gir helt nye regnestykker for utbyggerne.
Utbyggere av bolig- og næringsbygg blir stadig mer opptatt av å konstruere bygg med lavenergiløsninger. Ved å isolere ekstra i yttervegg, tak og gulv, sette inn isolerende vinduer og installere ventilasjon med varmegjenvinning blir leilighetene såkalt energieffektive.
Nye bygg som konstrueres med disse tiltakene, får et mye mindre behov for romoppvarming, noe som gjør tilknytning til fjernvarme unødvendig dyrt.
Når offentlige myndigheter likevel velger å påby tilknytning til fjernvarme, blir enten resultatet dyrere boliger eller at utbyggerne dropper lavenergitiltak.

Det henvises også til et prosjektet Rosenborg Park i Trondheim, som undertegnende har tatt opp med statsråden tidligere:

Problemet er at fjernvarme primært er hensiktsmessig for større arealer - som næringsbygg, sykehus og lignende - og ikke i samme grad for små boareal, som leiligheter i sentrumsnære strøk ofte er.
- Det finne ingen kriterier for areal når dispensasjonssøknader behandles i Bygningsrådet, sier Berg i Trondheim kommune.
Utbyggerne hadde støtte fra Enova (statlig foretak som arbeider for miljøvennlig omlegging av energibruk) i å søke Trondheim kommune om fritak for full tilknytningsplikt:
- Kostnadene ved å bygge vannbåren varme til hver leilighet […] blir svært høy i forhold til det lave behovet, mens kostnadene ved å varme forbruksvannet er gunstig, sier Enova på sine nettsider.
Det konkluderes med at "i et miljø- og energieffektivitetsperspektiv" [var det] best å dekke oppvarmingsbehovet med strøm.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: I tidligere svar, har jeg blant annet gjort rede for at mangelen på infrastruktur for varmedistribusjon er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper i energiforsyningen. Utbygging av fjernvarme må derfor sees i sammenheng med at det bidrar til effektiv bruk av miljøvennlige energikilder som ellers ikke vil bli utnyttet.

Videre har jeg gjort rede for at kommunens mulighet for å pålegge tilknytningsplikt for bygg som reises innenfor konsesjonsområdet for et fjernvarmeanlegg har sin bakgrunn i behovet for å skape forutsigbare rammebetingelser for de som skal investere i fjernvarme. Hjemmel til å fastsette tilknytningsplikt er tillagt kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 66a. Kommunen har kjennskap til lokale forhold og har ansvaret for både arealplanlegging og håndheving av byggeforskriftene. Kommunen bør dermed ha gode forutsetninger for å vurdere hvilke bygg som bør pålegges tilknytningsplikt.

Når det gjelder spørsmålet om hva som kan gjøres for å sikre at utbyggere selv velger de mest kostnadseffektive energiløsningene i sine prosjekter, vil jeg blant annet vise til at byggeforskriftene stiller krav til energibruk og valg av energiløsninger. Statens bygningstekniske etat arbeider med en ny metode for beregning av bygningers energibruk, samt nye energikrav. Den nye metoden og de nye kravene vil danne grunnlaget for nye byggeforskrifter som omhandler energi, jf. St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. Jeg vil også vise til at både Enova SF og Husbanken har aktiviteter rettet mot å utvikle effektive energiløsninger for byggsektoren, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005).