Skriftlig spørsmål fra Sigvald Oppebøen Hansen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:495 (2004-2005)
Innlevert: 10.02.2005
Sendt: 10.02.2005
Besvart: 22.02.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Sigvald Oppebøen Hansen (A)

Spørsmål

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Hva er departementets begrunnelse for at bestemmelsene om arbeidsgiverperioden ved delvis permittering skal tolkes slik at det er dyrere for arbeidsgivere med delvis permittering enn full permittering, og slik at lønnsplikten ved delvis permittering vil bestå over en betydelig lengre tidsperiode enn ved full permittering?

Begrunnelse

Før 1. januar tok bestemmelsene om arbeidsgivers lønnspliktperiode sikte på å likebehandle bruk av hel og delvis permittering ved at arbeidsgiverperioden økte forholdsmessig fra tre dager ved hel permittering og deretter trinnvis opp til tre uker ved 40 pst. permittering.
I Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) foreslo daværende Arbeids- og administrasjonsdepartement at det skulle gjelde samme arbeidsgiverperiode for hel og delvis permittering, og at denne skulle økes til 30 dager.
I Innst. O. nr. 34 (2003-2004) gikk et flertall inn for at arbeidsgiverperiodens lengde skulle settes til 10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden, og 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. av arbeidstiden. I Innst. O. nr. 28 (2004-2005) ble arbeidsgiverperioden for hel permittering redusert til 5 arbeidsdager. I lovteksten er det videre presisert at arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdag permitteringen omfatter. I et brev til Aetat Arbeidsdirektoratet (20. januar 2004) presiserer Arbeids- og administrasjonsdepartementet utover dette at arbeidsdager etter lovendringen skal fortolkes til kun å omfatte arbeidsdager i arbeidsgiverperioden hvor arbeidstaker er permittert med lønnsplikt. En slik fortolkning av lovteksten undergraver begrunnelsen for å differensiere mellom arbeidsgiverperioden for hel og delvis permittering, og gjør at det blir uforholdsmessig dyrere for bedriftene å permittere mindre enn 40 pst. enn ved hel permittering.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Som kjent har lov om lønnsplikt under permittering blitt endret flere ganger i den senere tid. I den opprinnelige lov om lønnsplikt ved permittering frem til 2003, var arbeidsgivers lønnsplikt ved hel permittering fastsatt til 3 arbeidsdager. Lønnsplikten ved del permittering var fastsatt til fra 1 til 3 uker avhengig av reduksjonen av arbeidstiden. Arbeidsgivers lønnspliktperiode er nå etter behandlingen av statsbudsjettet for 2005, 5 dager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden, og 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden.

Departementet har i brev 20. januar 2004 til Aetat Arbeidsdirektoratet fortolket lønnsplikten slik:

15 arbeidsdager ved del permittering med mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden skal etter departementets oppfatning tolkes til kun å omfatte arbeidsdager i arbeidsgiverperioden hvor arbeidstaker er permittert med lønnsplikt.

Innst. O. nr. 34 (2003-2004) gir ikke klare holdepunkter for hvordan endringen i permitteringsperioden fra uker til arbeidsdager skal fortolkes. Komiteen uttalte i Innst. O. nr. 34 (2003-2004) følgende:

"Komiteen viser til at lova bare legg talet på arbeidsdagar til grunn ved berekninga av arbeidsgjevars lønsplikt. Dette kan innebere at enkelte arbeidsgjevarar i praksis må betale for den tilsettes permittering for ein periode utover det som er tilfelle for andre arbeidstakarar. Komiteen vil peike på at dette kan vere utilsikta og slik sett verke urimelig i høve til visse typar turnusarbeid. Komiteen vil be Regjeringa om å gå inn i den problemstillinga, og kome tilbake til Stortinget snarleg dersom det er grunnlag for tilpassingar i regelverket."

Regjeringen gav en omtale av turnusarbeidet i RNB 2004. For øvrig har departementet merket seg som grunnlag for den fortolkning departementet har gjort, at komiteen i det siterte avsnitt ovenfor i første setning gjentar utgangspunktet at arbeidsdager skal legges til grunn for arbeidsgivers lønnsplikt.

Så lenge arbeidsgiverperioden nå er fastsatt til arbeidsdager tilsier en fortolkning av loven etter min oppfatning, at arbeidsgiverperioden skal forstås slik at den bare omfatter de arbeidsdager arbeidstakeren er permittert med lønnsplikt og ikke andre dager med ordinært arbeid, og dermed ordinær lønn, innenfor arbeidsgiverperioden.

Lovendringen som fastsetter arbeidsgiverperioden til arbeidsdager, medfører ved delvis permittering mindre enn 40 pst., en lengre arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for arbeidsgiver enn før 1. januar 2004. Disse permitterte arbeidstakere har ikke rett til dagpenger fordi arbeidstidsreduksjonen er mindre enn 50 pst.

Endringene i lønnpliktloven var ment å være en innstramming i regelverket slik at en større andel av den økonomiske belastningen ved permittering legges på arbeidsgiverne. En endret fortolkning som legger til grunn at i de 15 arbeidsdagene skal medregnes både dager arbeidstakeren er permittert med lønnplikt og dager hvor han arbeider ordinært, vil være til arbeidstakernes ugunst.

Jeg vil derfor fastholde den fortolkning av regelverket som departementet gav Aetat Arbeidsdirektoratet ved brev av 20. januar 2004.