Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:497 (2004-2005)
Innlevert: 10.02.2005
Sendt: 11.02.2005
Besvart: 23.02.2005 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Den statseide bedriften Sophies Minde ortopedi tapte anbudet på å levere ortopediske sko til Rikstrygdeverket. Innsparingen var på ca. 200 000 kr. 14 ansatte risikerer å miste jobben. Konsekvensen kan bli at staten får utgifter til arbeidsledighetstrygd og attføring som langt overstiger innsparingen.
Mener statsråden det er hensiktsmessig og nødvendig at regelverket har så strenge krav til å følge billigste anbud, at det ikke lar seg gjøre å hensyn til totalutgiftene for staten og andre samfunnshensyn?

Begrunnelse

Det er viktig å få avklart om det er et politisk valg som ligger til grunn for regelverk og en så rigorøs praksis. Det er også nødvendig å få avklart om det fra Regjeringens side er et ønske om å se om det lar seg gjøre å endre regelverket for å kunne ta helhets hensyn der det åpenbart er fornuftig. Det kan til tider se ut som om norsk fortolkning av regelverk er unødvendig rigid og fantasiløst og at alle andre samfunnshensyn enn konkurranse ikke blir ivaretatt.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Regelverket for offentlige anskaffelser gir innkjøpere en stor grad av valgfrihet med hensyn til hvilke kriterier de kan vektlegge når de tildeler kontrakter. Offentlige innkjøpere kan velge å enten tildele en kontrakt på basis av hvilket tilbud som er det "økonomisk mest fordelaktige", eller utelukkende ut fra hvilket tilbud som har den laveste prisen.

Dersom en offentlig innkjøper ønsker at tildelingen skal skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbud, kan innkjøper velge å legge vekt på en rekke ulike kriterier utover pris, bare kriteriene har sammenheng med den konkrete anskaffelsen. Dette kan være kriterier som kvalitet, teknisk verdi, service, oppfyllelsestid, estetiske og funksjonsmessige egenskaper.

Det oppstilles derimot et saklighetskrav til hvilke hensyn innkjøperen kan ta ved tildeling av kontrakt. Oppdragsgiver har ikke lov til å ta hensyn til kriterier som ikke har noen sammenheng med den konkrete anskaffelsen, slik som mulige utgifter til arbeidsledighetstrygd og attføring for staten. Slike hensyn vil i denne sammenheng være å anse som usaklige, og kan bl.a. være med på å diskriminere leverandører og skape uforutsigbarhet. Det er heller ikke tillatt å ta lokale hensyn, eller tildele kontrakter basert på bekjentskaper. Disse kravene følger for øvrig av EØS-regler som Norge er forpliktet til å følge.

Loven for offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter har som hovedformål å bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Slik sikrer vi at vi får mest mulig velferd igjen for offentlige ressurser.

Det er derfor mange samfunnsmessige hensyn som skal ivaretas gjennom regelverket. Regelverket og EØS-reglene krever bl.a. at offentlige oppdragsgivere skal sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling av leverandører. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Videre stilles det grunnleggende krav om forutberegnelighet, etterprøvbarhet og gjennomsiktighet.