Skriftlig spørsmål fra Rolf Reikvam (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:500 (2004-2005)
Innlevert: 14.02.2005
Sendt: 15.02.2005
Besvart: 21.02.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Rolf Reikvam (SV)

Spørsmål

Rolf Reikvam (SV): Lærernes årsverk er inndelt i ulike oppgaver. Delen som går til rene undervisningsoppgaver varierer fra nivå og årstrinn. Gjennomsnittlig antall elever pr. lærer er i departementets beregninger gjort på grunnlag av det samlede lærerårsverk.
Hva blir det gjennomsnittlig antall elever pr. lærer når en legger til grunn tiden lærerne skal bruke i "klasserommet" (beregningen bør gjøres både for barne- og ungdomstrinnet), og kan det gjøres sammenligninger med andre med denne modellen?

Begrunnelse

Det har oppstått tvil om departementets beregningsmåte for antall elever pr. lærer gir et korrekt bilde av situasjonen i skolen. Det kommer stadig meldinger fra skoler om at de ikke kjenner seg igjen i tallene som brukes i ulike sammenhenger. Dersom beregningene ikke tar hensyn til at lærernes årsverk gjennom avtale er fordelt på ulike oppgaver, der undervisningsdelen varierer fra om lag 60 pst. i grunnskolen til under 50 pst. i videregående skole, kan bildet lett bli skjevt. Derfor er det viktig at premissene for beregningen gjøres kjent, og ikke minst at en har en felles forståelse av måten beregningen skal gjøre på og tolkningen av tallmaterialet.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Indikatoren antall elever pr. lærerårsverk er en sentral indikator for vurdering av utviklingen i ressursnivået i grunnskolen, fordi lærerlønninger er den største driftskostnaden. Den beregnes ved å dele antall elever i ordinær grunnskole med antall årsverk utført av undervisningspersonale. Årsverk utført av assistenter regnes ikke med.
Indikatoren gjennomsnittlig gruppestørrelse viser hvor mange elever det i gjennomsnitt er foran hver lærer pr. undervisningstime når alle lærertimer til undervisning regnes med. Indikatoren tar hensyn til hvor mange timer elevene er på skolen og hvor mange timer lærerne underviser på ulike trinn. Lærertimer til individrettede tiltak er inkludert.
Fordi dette er to forskjellige indikatorer, blir også tallstørrelsene litt forskjellige. Forskjellen kommer hovedsakelig av at et lærerårsverk består av flere timer enn den undervisningsplikt som den enkelte lærer har, dvs. leseplikten. Leseplikten bestemmer hvor mange timer en lærer skal undervise, og varierer med trinn og med fag. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for kommunale skoler i Norge er 13,7 elever. På barnetrinnet er den gjennomsnittlige gruppestørrelsen 13,3, mens den er 14,7 på ungdomstrinnet. Antallet elever pr. undervisningsrelaterte årsverk er 12, landet sett under ett.
I de internasjonale komparative undersøkelsene, for eksempel OECDs publikasjon Education at a Glance, brukes indikatoren elever pr. lærerårsverk. Det har til nå ikke foreligget et tilfredsstillende datagrunnlag for andre typer indikatorer for forholdet mellom elevers undervisningstid og lærernes leseplikt.