Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:516 (2004-2005)
Innlevert: 17.02.2005
Sendt: 18.02.2005
Rette vedkommende: Utdannings- og forskningsministeren
Besvart: 01.03.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Fortolkning av EØS-avtalen har ført til at utenlandske EØS-borgere, samt deres barn og ektefeller, innrømmes samme rett til lån og stipend i Lånekassen som norske statsborgere også når disse studerer i sitt eget hjemland. Dette er åpenbart en utgliding av EØS-avtalen.
Hvilke initiativ vil Regjeringen ta for å sikre at studiestøtte, som er definert som et utdanningspolitisk virkemiddel og dermed unntatt fra EØS-avtalen, forbeholdes norske statsborgere?

Begrunnelse

Lånekassen opplyser at i alt 502 personer fra EØS-området mottok støtte fra Statens lånekasse for utdanning i studieåret 2003/2004. 44 pst. av disse studerte utenfor Norge og 89 personer studerte i sitt eget hjemland. Dette til tross for at utdanning og forskning er unntatt EØS-avtalens virkeområde jf. artikkel 78. Statlig utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning er begrunnet i målet om å sikre alle utdanningssøkende en økonomisk mulighet til å ta utdanning. På denne måten er den norske studiefinansieringen et utdanningspolitisk virkemiddel.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Spørsmål nr. 516 til statsminister Kjell Magne Bondevik er oversendt undertegnede til besvarelse.

Gjennom EØS-avtalen godtok Norge rådsforordning 1612/68 om fri bevegelighet for arbeidstakere mv. Rådsforordningen er gjort til norsk lov gjennom EØS-arbeidstakerloven av 27. november 1992 nr. 112. Denne forordning innebærer bl.a. at arbeidstakere fra annet EØS-land som er bosatt i Norge har krav på de samme sosiale ytelsene som landets egne innbyggere. Gjennom en ganske omfattende rettspraksis har begrepet "sosiale ytelser" også blitt tolket slik at det omfatter studiefinansiering for arbeidstakere som er blitt ufrivillig arbeidsløse, eller finansiering av utdanning som har en klar sammenheng med arbeidet.

Rettspraksis i EU har sikret at barn av arbeidstakere som faktisk er forsørget av arbeidstakeren og har fulgt med forsørgeren til et annet land innenfor EU, får studiefinansiering på linje med landets egne borgere. Rettspraksis har videre fastsatt at studenten kan ta med seg studiefinansiering til et annet land, også til sitt eget hjemland, dersom landet vanligvis finansierer studier av denne type i vedkommende land for egne statsborgere. Norge har gjennom EØS-avtalen bundet seg til å godta EUs rettspraksis på området.

Etter de norske forskriftene om støtte til utdanning i utlandet må en søker ha bodd i Norge eller et nordisk land to av de siste fem årene, en regel som gjelder både norske statsborgere som har kommet til Norge som EØS-arbeidstakere eller barn/ektefelle av EØS-arbeidstakere. Utdannings- og forskningsdepartementet har besvart en henvendelse fra EFTA Surveilance Authority (ESA) 14. februar 2005 om hvordan forskriftene i Lånekassen anvendes på dette området.

Jeg forstår at det kan virke urimelig at utenlandske statsborgere i visse tilfeller kan motta utdanningsstøtte fra Norge for å studere i hjemlandet. Det pågår nå et arbeid innenfor EU, der man ser på om dagens ordning slår urimelig ut for landene med de mest sjenerøse studiefinansieringsordningene. Departementet følger dette arbeidet nøye. Innenfor rammen av våre internasjonale forpliktelser vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet kontinuerlig behovet for endringer i det nasjonale regelverket for utdanningsstøtte på bakgrunn av EØS-regelverket.

Det vises for øvrig til et tilsvarende spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Sortevik. Dette ble besvart 18. februar 2004.