Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:521 (2004-2005) Innlevert: 18.02.2005 Sendt: 18.02.2005 Besvart: 02.03.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
Karin Andersen (SV): Private skoler som etablerer seg vil få 80 pst. av gjennomsnittlig kostnad for en skoleplass i offentlig tilskudd. Fylkeskommunenes utgifter til videregående skoler varierer sterkt geografisk og for ulike studieretninger. Kan statsråden gi en fullstendig oversikt over utgifter i det enkelte fylke og ulike studieretninger for det offentlige skoletilbudet og oversikt over hvilket trekk hver fylkeskommune vil få ved etablering av ulike studieretninger i private videregående skoler?
Kristin Clemet: Frittstående videregående skoler som er godkjent etter friskoleloven har rett til tilskudd, jf. friskoleloven. Det gis tilskudd pr. elev med 85 pst. av en tilskuddssats som beregnes med grunnlag i de gjennomsnittlige driftskostnadene i de fylkeskommunale videregående skolene som rapporteres gjennom KOSTRA. Det beregnes en egen tilskuddssats for hver av de 15 studieretningene. Tilskuddet gis ut fra elevtallet pr. 1. oktober og 1. april. Tilskuddet bevilges over statsbudsjettets kap. 228 post 70 Tilskudd til frittstående skoler. Det er to mekanismer som påvirker fylkeskommunenes rammetilskudd når det gjelder elever i frittstående skoler: a) økning i antall elever i frittstående skoler på landsbasis medfører reduksjon i fylkeskommunenes totale rammetilskudd, og b) korreksjonsordningen for elever i frittstående skoler, som er en del av utgiftsutjevningen. Vedrørende a) Reduksjon i rammetilskuddet på landsbasis når antall elever i frittstående skoler øker Kommunesektorens økonomi avlastes når det blir flere elever i frittstående skoler. Derfor reduseres rammeoverføringen til kommunene og fylkeskommunene med økning i antall elever i frittstående skoler, multiplisert med gjennomsnittskostnaden pr. elev. Det legges til grunn at den fylkekommunale innsparingen, hele landet sett under ett, vil være lik gjennomsnittskostnaden pr. elev. Denne reduksjonen i rammeoverføringene er ikke knyttet til hvor mange elever den enkelte kommune/fylkeskommune har i frittstående skoler, men fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Totalt ble fylkeskommunenes ramme redusert med 24,7 mill. kr i 2005 for økningen i antall elever i frittstående skoler. Vedrørende b) Korreksjonsordningen Korreksjonsordningen er en del av utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunesektoren, og tar hensyn til at fylkeskommuner med mange elever i frittstående skoler har lavere utgifter enn fylkeskommuner med få eller ingen elever i slike skoler. Korreksjonsordningen omfordeler midler fra fylkeskommuner med stor andel elever i frittstående skoler til fylkeskommuner med mindre andel elever i frittstående skoler. Fylkeskommunene trekkes derfor i rammen for hver elev som går i en frittstående skole. Dette trekket blir tilbakeført til fylkeskommunene og omfordelt ut fra fylkeskommunenes andel av innbyggere i alderen 16 til 18 år. Samlet sett er dette altså en omfordeling mellom fylkeskommunene og innebærer uendret inntektsramme for fylkeskommunene sett under ett. I 2005 er trekksatsen for vanlig undervisning i korreksjonsordningen 50 000 kr pr. elev, uavhengig om eleven går på en allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning i den frittstående skolen. Trekksatsen er lavere enn den gjennomsnittlige kostnaden pr. elev i ordinær videregående opplæring, som er på 96 305 kr, fordi innsparingen for den enkelte fylkeskommune ved å ha én elev mindre i fylkeskommunal opplæring (marginalkostnaden) er mindre enn gjennomsnittskostnaden pr. elev. Både trekket i totalrammen (pkt. a) og trekksatsene i korreksjonsordningen (pkt. b) fastsettes i statsbudsjettet. Vedlagt følger en tabell som viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev på hver studieretning i alle fylkene i 2003.