Skriftlig spørsmål fra Heidi Sørensen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:523 (2004-2005)
Innlevert: 18.02.2005
Sendt: 18.02.2005
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 15.03.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Heidi Sørensen (SV)

Spørsmål

Heidi Sørensen (SV): Kortkjede ftlater som DEP (dietylftalat) er forbudt i barneleker og regntøy.
Vil miljøvernministeren ta initiativ til også å forby DEP til bruk i kosmetikk som kremer, såper, sjampo og parfyme?

Begrunnelse

Kortkjede ftalater som DEP (dietylftalat) er forbudt i barneleker og regntøy, men tillatt i kosmetikk, og er i bruk i kremer, sjampoer, såpe og parfyme.
Det er dokumentert at DEP tas opp gjennom huden, og stoffet mistenkes for å ha hormonhermende effekter. Siden stoffet er i massivt bruk av de fleste nesten hver dag, så bør føre-var-prinspippet og subsitusjonsprinsippet tilsi at stoffet forbys også når anvendelsen er i kosmetikk som kremer, såpe, sjampo og parfyme. Dette er anvendelser hvor produktet er i nær kontaktet med huden.
Hovedanvendelsen av DEP i kosmetikk er i en "pakke", blant annet sammen med etanol som bærer/distributør for luktstoffer.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.

I så og si alle EØS-land er dietylftalat, forkortet til DEP, et mye brukt denatureringsmiddel for teknisk sprit. Stoffet gjør spriten effektivt udrikkelig, og har samtidig liten akutt toksisk virkning. De fleste EØS-land har alkohollovgiving som fastsetter at den tekniske spriten må inneholde 0,5-1 pst. DEP når man bruker dette denatureringsmiddelet. Parfymer, cologne og etterbarberingsvann inneholder gjerne over 60 pst. sprit. Det er derfor hovedsakelig i disse produktene at det finnes høye konsentrasjoner av DEP. I parfymene anvendes imidlertid stoffet også med annen funksjon enn som denatureringsmiddel. Videre anvendes det teknisk sprit i visse hårsprayprodukter og i deodoranter på sprayboks. De fleste kosmetiske produkter er parfymert. Derfor finner man stoffet i spormengder i en lang rekke forskjellige produkter.

Stoffet er i den senere tiden blitt vurdert to ganger av EUs vitenskapelige komité på kosmetikkområdet (SCCNFP), senest i desember 2003. Denne vitenskapskomiteen representerer en meget høy uavhengig vitenskapelig kompetanse innen toksikologi. Den har også vurdert om stoffet har iboende endokrine egenskaper og har sett dette opp mot graden av eksponering. Komiteen har kommet til at den nåværende bruken av DEP medfører tilstrekkelig høye sikkerhetsmarginer. EU-kommisjonen har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å innføre restriksjoner for bruken av dette spesielle ftalatet i kosmetikkdirektivet.

Norge har godtatt kosmetikkdirektivet uten forbehold, og kan ikke ensidig innføre noen annen lovgivning enn EU uten at man eventuelt anvender sikkerhetsklausulen. Det er en absolutt forutsetning for å kunne gjøre bruk av denne klausulen at man har utarbeidet en sikkerhetsevaluering som rettferdiggjør bruken av den. En slik sikkerhetsevaluering foreligger ikke i dag.

Jeg vil be tilsynsmyndigheten, Mattilsynet, om å arbeide videre innen EØS-samarbeidet med sikte på å få innført bestemmelser innen rammen av kosmetikkdirektivet, som sikrer at alle produkter som er tilsatt DEP, blir merket med at stoffet er tilstede. Det siste er ikke tilfelle i dag. Merking vil kunne gi anledning til å velge bort produkter som inneholder DEP for de forbrukere som måtte være i tvil om de utførte sikkerhetsvurderinger er tilstrekkelig solide.

Jeg vil også samtidig sørge for at Mattilsynet, eventuelt i samråd med Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), følger opp den faglige utviklingen på området. VKM har knyttet til seg vitenskapelig ekspertise som har årelang erfaring i å vurdere sikkerhetsspørsmål på kosmetikkområdet i tillegg til på matområdet.

Til slutt vil jeg peke på at bestemmelser som regulerer barneleker og regntøy er basert på andre EU-direktiver og sikkerhetsvurderinger enn de som gjelder for kosmetiske produkter. I Norge er bruk av DEP ikke tillatt verken i barneleker eller regntøy, mens EU så langt ikke har et slikt forbud.

DEP må ikke forveksles med andre ftalater, dvs. de langkjede ftalatene som DEHP, DBP og BBP. Dette er myknerstoffer for plast, som er klassifisert av EU som reproduksjonsskadelige. Disse er forbudt i barneleker og regntøy, så vel som i kosmetiske produkter.