Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:550 (2004-2005)
Innlevert: 23.02.2005
Sendt: 24.02.2005
Besvart: 03.03.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Korleis blir midlane brukt og stemmer det som framkjem frå WWF om at det sivile samfunn gjennom frivillige organisasjonar i så stor grad avspises med midlar at det er til hinder for utveksling mellom folkelige organisasjonar som vil sette miljø i høgsetet og kva er resultatet av forhandlingane med Polen, og kva er blitt praksis, i høve føresetnadane som var lagt frå Stortinget om at norsk næringsliv skal gis muligheiter gjennom dei enorme beløpa som løyves årlig?

Begrunnelse

Under behandlinga av utvidinga av EØS-avtala hadde SV følgende merknader om midlar til nye land;
Komiteens medlemmer fra SV, [...], finner det riktig å bidra økonomisk med betydelige beløp til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Det er likevel grunn til å påpeke at Norge nå skal bidra med et beløp som er ti ganger så stort som før utvidelsen av EU med nye medlemsland, og som i forhold til folketall og nasjonalprodukt er langt større enn hva de nåværende medlemsland bidrar med. I tillegg er behovet for slik hjelp langt større i de europeiske land som ikke blir medlemmer av EU, og som derfor heller ikke får EU-støtte i det omfang som de nye medlemsstatene vil få.
"Gjennom EØS-avtala bidrar Norge med over 850 millioner årlig til Polen. Formålet med støtten er miljø og utvikling av det sivile samfunn. Men Polen tilsidesetter nå denne prioriteringen", heiter det i ei pressemelding frå WWF Norge.
Vidare seies det i pressemeldinga: "Avtalen mellom Norge og Polen fastslår at:

- Bærekraftig utvikling er en hovedprioritet for midlene
- EØS-ordningen skal styrke demokratiske prosesser gjennom å trekke inn frivillige organisasjoner (NGOer)
- Det skal settes av midler til et eget NGO-fond med sikte på å støtte og bygge opp sivilsamfunnet i Polen

De polske myndighetene vil bruke midlene slik:

- Prioriteringsområdet bærekraftig utvikling blir avspist med kun 1,5 prosent av midlene. Dette er klart minst av alle prioriteringsområder og på nivå med midlene satt av til administreringen av ordningen.
- Krav til prosjekter på minst 2 millioner kroner og egenandel på 40 prosent hindrer effektivt frivillige organisasjoner i Norge og Polen å delta.
- Ingen midler er satt av til et NGO-fond
- Forbedret grensekontroll mot øst (Schengen) mottar størst andel av midlene med 23,5 prosent.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Rammeavtalen om bruken av midler under EØS-finansieringsordningene i Polen ble undertegnet høsten 2004. Det skjedde etter en bred dialog mellom polske og norske myndigheter om blant annet hvilke fagområder som skulle prioriteres.

Polske myndigheter er nå i ferd med å sette opp ordninger for gjennomføringen av avtalen.

Miljøsektoren er totalt sett tiltenkt 24 pst. av midlene. Prosjekter innen forurensning, fornybare energikilder, utvikling og modernisering av lovverket, samt tiltak for å sikre biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, er prioritert.

Utenriksdepartementet har i samarbeid med andre departementer og Innovasjon Norge lagt til rette for at norsk næringsliv og andre aktører skal kunne utnytte de muligheter som finnes innenfor EØS-finansieringsordningene. Flere arrangementer har funnet sted, blant annet konferansen "Møteplass Warszawa" i oktober 2004 hvor over 350 norske og polske representanter for næringsliv og relevante fagmiljøer deltok.

Jeg legger vekt på at frivillige organisasjoner skal få mulighet til å bidra til å gjennomføre formålene med EØS-finansieringsordningene i alle mottakerlandene. Et seminar for de frivillige organisasjonene planlegges i Warszawa i begynnelsen av april. Norske organisasjoner vil bli invitert dit for å knytte kontakter og drøfte samarbeid med kolleger på polsk side.

Kritikken fra WWF Norge mot fordelingen av midler i Polen, som representanten viser til i spørsmålet, er derfor etter mitt syn ikke berettiget.