Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:562 (2004-2005)
Innlevert: 25.02.2005
Sendt: 28.02.2005
Besvart: 03.03.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Finansministeren har tidligere slått fast i brev av 22. mai 2003 at kostnader til trening/utdanning av politihunder skal kunne trekkes fra på selvangivelsen for personen som gjennomfører arbeidet. Slike kostnader er estimert til 106 000 kr over tre år. Ligningspraksisen vedrørende dette fradraget er imidlertid ulik.
Kan finansministeren bekrefte at fradraget skal kreves under post 3.3.7 i selvangivelsen, og vil finansministeren påse at ligningskontorene fører en lik praksis?

Begrunnelse

I politi- og lensmannsetaten eies de aller fleste tjenestehundene av hundeføreren. Fra hunden er valp og frem til godkjenning som politihund dekkes alle utgifter av hundeføreren. Dette er utgifter til inntektservervelse og godkjent politihund i stillingen reflekteres i høyere lønn. Kun selve kursutgiftene ved Politihøyskolen dekkes av arbeidsgiver.
Det tar om lag tre år fra en valp utdannes til ferdig hund, og kostnadene ved dette er som nevnt anslått til 106 000 kr. Finansministeren har i brev av 22. mai 2003 skrevet følgende: "Estimatet er godkjent og utgiftene er fradragsberettiget på selvangivelsen fordelt på tre driftsår." Det virker følgelig urimelig når enkelte ligningskontorer hevder at posten går inn under minstefradraget.
Politiets hundetjeneste er i stor grad basert på idealisme og dugnadsånd. Hundeførerne har i alle år måttet bære det meste av utgiftene ved hundeholdet selv.
Trening og utdanning av politihunder er en viktig oppgave i forhold til politiets arbeid og muligheter til å utføre sin oppgave for samfunnet tilfredsstillende.
Insentivene som fradragsmulighetene gir i forbindelse med treningen/utdanningen er en vesentlig faktor for å motivere polititjenestemenn og kvinner til denne krevende, men samfunnsnyttige oppgaven. Muligheten til fradrag for kostnader i forbindelse med trening og utdanning av politihunder må være i tråd med Regjeringens høye prioritet av arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Etter skatteloven § 6-1 gis skattyter fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre inntekt. Kostnader til anskaffelse og hold av politihunder, vil være fradragsberettiget etter denne bestemmelsen. Kostnadene vil imidlertid inngå i minstefradraget etter skatteloven §§ 6-30 flg. Formålet med minstefradraget er å forenkle den administrative behandlingen av fradragsberettigete kostnader i forbindelse med arbeid. Minstefradraget er med andre ord et alternativ til fradrag for faktisk dokumenterte kostnader. En følge av denne ordningen er at skatteyter, med noen konkret angitte unntak, ikke kan kreve fradrag for faktiske kostnader ved siden av minstefradraget. Dersom de faktiske kostnader som er omfattet av minstefradraget er større enn minstefradraget, kan det kreves fradrag for de faktiske kostnadene istedenfor. Faktiske kostnader føres da i post 3.2.2.

På bakgrunn av henvendelser til Skattedirektoratet om ulik behandling av slike kostnader ved ligningskontorene, har direktoratet presisert at kostnadene omfattes av minstefradraget i Lignings-ABC for inntektsåret 2004. Jeg antar at det vil være tilstrekkelig til å sikre ensartet praksis.

Denne virkningen av minstefradrag er generell for tjenestekostnader som den ansatte dekker selv, og omfatter dermed en lang rekke kostnader, også slike som er atskillig mer utbredt enn hundeholdskostnader i tjenesten, og minst like viktige. Skattereglene innbærer altså ingen strengere behandling av hundeholdskostnader enn ellers.