Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:578 (2004-2005)
Innlevert: 03.03.2005
Sendt: 04.03.2005
Besvart: 10.03.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): En avgjørelse fra EFTA-domstolen 25. februar d.å. slår fast at det norske forbudet mot sprit- og ølreklame i utgangspunktet er i strid med EØS-avtalen. Det norske forbudet mot alkoholreklame er blant annet begrunnet ut fra hensynet til folkehelsa.
Hvilke initiativer vil Regjeringen ta for å sikre at det norske forbudet mot alkoholreklame blir opprettholdt, og hindre en ytterligere utgliding av EØS-avtalen på det alkoholpolitiske området?

Begrunnelse

Da EØS-avtalen ble inngått ble det fra stortingsflertallets side framhevet at alkoholpolitikken ikke var omfattet av avtalen. Etter den tid har Norge blant annet måttet fjerne importmonopolet for vin og brennevin. Norge har også som en konsekvens av avtalen måttet likebehandle rusbrus med andre drikker med samme alkoholinnhold. Begge avgjørelsene fra EFTA-domstolen er et klart inngrep i norsk alkoholpolitikk.
Et annet viktig element i den norske alkoholpolitikken er forbudet mot reklame for alkoholholdige drikker. En avgjørelse fra EFTA-domstolen 25. februar d.å. slår fast at det norske forbudet mot sprit- og ølreklame i utgangspunktet er i strid med EØS-avtalen.
I dommen får bladet Vinforum ikke medhold i sin klage på boten på 200 000 kr for tre vinannonser som bladet trykket i desember 2003. Dette blir i dommen begrunnet med at vin i EØS-avtalen kategoriseres som et landbruksprodukt, og derfor ikke er omfattet av avtalen.
I dommen slås det imidlertid fast at det norske forbudet mot reklame for sprit og øl i utgangspunktet ikke er lovlig, fordi det hindrer fri flyt av varer og tjenester over landegrensene.
Norske myndigheter kan likevel kunne holde fast ved totalforbudet mot alkoholreklame, dersom man klarer å bevise at et totalforbud er nødvendig for å ivareta hensynet til folkehelsen. EFTA-domstolen overlater denne vurderingen til norske domstoler, men viser til at den norske saken har mange likhetstrekk med den svenske "Gourmet-saken", der markedsdomstolen slo fast at mat- og vinbladet "Gourmet" ikke brøt loven ved å trykke alkoholreklame. Markedsdomstolen begrunnet, med støtte fra EF-domstolen, at et totalforbud var for drastisk, målt opp mot de helsemessige gevinstene.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: EFTA-domstolen uttalte seg på anmodning fra det norske Markedsrådet. Anmodningen var igjen foranlediget av at rådet har til behandling en klagesak hvor spørsmålet om forholdet mellom reklameforbudet og EØS-retten står sentralt. Bakgrunnen for klagesaken er at Sosial- og helsedirektoratet fattet vedtak om forhåndsfastsatt tvangsmulkt overfor Pedicel AS, fordi de i sin publikasjon Vinforum trykket reklameannonser for vin i strid med det norske reklameforbudet. Pedicel AS klaget saken inn for Markedsrådet fordi de mener at det norske reklameforbudet er i strid med EØS-retten.

EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 25. februar 2005 var i all hovedsak i tråd med de argumenter Sosial- og helsedirektoratet ved regjeringsadvokaten framholdt i den muntlige høringen i saken.

På bakgrunn av denne rådgivende uttalelsen vil Markedsrådet i nærmeste fremtid avgjøre den saken de har til behandling.

Domstolen uttalte at vin ikke er omfattet av EØS-avtalen. I tråd med de norske anførslene trakk domstolen videre den konklusjon at heller ikke tjenester knyttet til vin som vare, her ytelse av annonsetjenester for vin, er omfattet av EØS-avtalen.

Til tross for at det ikke er avgjørende for den konkrete saken, knyttet domstolen også en rekke kommentarer til forholdet mellom øl- og vinreklame og EØS-avtalen. Domstolen uttalte at siden øl og brennevin er omfattet av EØS-avtalen, vil også tjenester knyttet til øl og brennevin som vare, herunder annonsetjenester for øl og brennevin, omfattes av EØS-avtalen.

Domstolen sier ikke noe om hvorvidt reklameforbudet i utgangspunktet er i strid med EØS-retten. Domstolen uttaler derimot at reklameforbud for øl og brennevin vil utgjøre et tiltak med tilsvarende virkninger som kvantitative importrestriksjoner i EØS-avtalens forstand. Dette er ikke omstridt. Spørsmålet om hvorvidt en slik importrestriksjon er i strid med EØS-avtalen eller ikke, må avgjøres etter en vurdering av om de er begrunnet i legitime hensyn og om det foreligger proporsjonalitet mellom restriksjonen og den gevinst som oppnås.

Domstolen uttaler videre at den ikke har noen grunn til å tvile på at det ligger tungtveiende sosiale og helsemessige hensyn til grunn for den norske alkoholpolitikken generelt og forbudet mot alkoholreklame spesielt, og videre at folkehelsehensyn helt klart er et legitimt hensyn som kan begrunne restriksjoner knyttet til omsetning av alkoholholdige varer. Spørsmålet om det norske reklameforbudets forenlighet med EØS-avtalen må derfor avgjøres ut fra en vurdering av det såkalte proporsjonalitetsprinsippet. Dette medfører at de tiltak som velges må være forholdsmessige i forhold til den målsetting som forfølges og at målsetningen ikke kan oppnås med mindre inngripende tiltak. I tråd med det norske standpunktet, uttaler domstolen at anvendelsen av proporsjonalitetstesten forutsetter en analyse av de rettslige og faktiske omstendighetene som kjennetegner situasjonen i den aktuelle EØS-staten, og at nasjonale domstoler er bedre i stand til å vurdere dette enn EFTA-domstolen.

Når det gjelder forholdet til svensk alkoholreklamelovgivning, vil jeg få lov til å påpeke at den reklamelovgivningen som Sverige hadde før Gourmet-saken, ikke er helt identisk med den norske. Videre er heller ikke samfunnsforholdene i Sverige og Norge helt like. Proporsjonalitetstesten innebærer at det skal foretas en analyse av de norske forholdene, ikke de svenske. Den svenske avgjørelsen har ikke rettsvirkning i Norge.

Ovennevnte innebærer at vi ikke har fått noen uttalelse fra EFTA-domstolen med hensyn til reklameforbudets forenlighet med EØS-retten. Det er min oppfatning at reklameforbudet er klart forenlig med EØS-retten, se også Arbeids- og sosialdepartementets redegjørelse om dette i Ot.prp. nr. 86 (2003-2004).

Avslutningsvis vil jeg gjerne knytte noen generelle kommentarer til forholdet mellom EØS-avtalen og norsk alkoholpolitikk.

Jeg er enig med representanten Arnstad i at vi har hatt og fortsatt vil ha betydelige utfordringer på dette området. På den annen side vil jeg påpeke at bildet heldigvis er noe mer nyansert enn det representanten Arnstad synes å legge til grunn. Det er mange positive trekk å se i EU. De senere år har vi sett mange tegn på at både EU og enkeltstater i EU anerkjenner de alkoholpolitiske utfordringene. Som eksempel kan jeg nevne at EF-domstolen har anerkjent det franske forbudet mot TV-reklame for alkoholdig drikk.

Dette er positivt. Likevel vil jeg forsikre representanten Arnstad om at jeg er klar over de utfordringer vi står ovenfor. Derfor prioriterer jeg å arbeide for større internasjonal forståelse for strenge alkoholpolitiske restriksjoner. Jeg vil blant annet vise til mitt og mine nordiske kollegaers arbeid for å få vedtatt en WHO-resolusjon om alkohol.