Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:612 (2004-2005) Innlevert: 14.03.2005 Sendt: 15.03.2005 Besvart: 18.03.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim
Øyvind Vaksdal (FrP): Statens landbruksforvaltning (SLF) har nettopp sagt nei til bygging av en skogsvei fra Hølland til Ualand. Både Hå kommune og fylkeslandbruksstyret i Rogaland har godkjent veien. Utbyggere og lokale myndigheter mener veien vil gå gjennom "skogbruks- og jordbruksmessig svært marginale områder". SLF velger å overstyre denne vurderingen. Mener statsråden at sentrale myndigheter fremmer respekt for lokaldemokratiet når beslutninger med støtte både lokalt og fylkeskommunalt omgjøres på denne måten?
Lars Sponheim: Stortingsrepresentant Vaksdal viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) har omgjort fylkeslandbruksstyret i Rogaland sitt vedtak om å gi tillatelse til bygging av skogsveg til Ualand i Hå kommune. Representanten spør om jeg mener at dette fremmer respekt for lokaldemokratiet. Spørsmålet gjelder Statens landbruksforvaltning sitt vedtak av 9. mars 2003 om å omgjøre fylkeslandbruksstyret i Rogaland sin tillatelse til å bygge landbruksveg i Hå kommune. Saken gjelder søknad fra Jæren Skoglag og Tor Arne Sundvor om tillatelse til å bygge en 3 km lang skogsveg i Hå kommune. Kommunen avslo søknaden 4. mars 2004, og viste til at det finnes bedre og rimeligere vegalternativ som kan føre til vesentlig mindre inngrep i landskapet, og få færre uheldige konsekvenser for miljøet. Avgjørelsen ble påklaget, og kommunen omgjorde sitt vedtak 27. april 2004. Kommunens avgjørelse ble påklaget av Naturvernforbundet i Rogaland. Fylkeslandbruksstyret i Rogaland fattet 9. februar 2005 vedtak i klagesaken. Styret opprettholdt kommunens avgjørelse om å gi tillatelse. I brev av 23. februar 2005 til meg har Norges Naturvernforbund anmodet om omgjøring av vedtaket og har anført at vedtaket er ugyldig, i strid med vegforskriften, og at det er få inngrepsfrie områder igjen i området og at den alternative veitraseen vil kunne ivareta søkerens økonomiske interesser på en tilfredsstillende måte. Landbruks- og matdepartementet har oversendt saken til Statens landbruksforvaltning som rette vedkommende. Fylkeslandbruksstyrets vedtak i denne saken var i utgangspunktet en endelig avgjørelse til gunst for søkerne. Det er imidlertid i forvaltningsloven § 35 fastsatt en særskilt omgjøringsadgang; dersom hensynet til offentlige interesser eller andre privatpersoner tilsier det, kan overordnet myndighet omgjøre et vedtak som er fattet av et underordnet organ til skade for den som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om slik omgjøring sendes vedkommende innen tre uker. Det går fram av Statens landbruksforvaltning sitt vedtak at spørsmålet om tillatelse til omsøkt veg til Ualand beror på en avveining mellom ulike interesser hvor både lokale og nasjonale hensyn gjør seg gjeldende. Dette går også fram av behandlingen i kommunen. Det går videre fram av at SLF har lagt vekt på at det finnes flere alternative vegløsninger bl.a. i tilknytning til eksisterende veg som ut fra et landbruksmessig skjønn er like gode som omsøkt trasé bl.a. fordi disse også vil gi nytte for flere av naboeiendommene og at bygging på og langs eksisterende veg vil innebære mindre inngrep i naturen og gi en miljømessig sett klart bedre løsning. Statens landbruksforvaltning har også lagt til grunn at fylkeslandbruksstyrets vedtak vil dreie praksis i en klart uheldig retning dersom det blir stående, og dette er bakgrunnen for at Statens landbruksforvaltning fant det riktig å omgjøre fylkeslandbruksstyrets vedtak. Regjeringen har gjennom sitt arbeid lagt betydelig vekt på å styrke lokaldemokratiet og har på flere områder som krever lokalpolitisk skjønn lagt avgjørelsesmyndighet til kommunene. Det skal gode grunner til for å omgjøre vedtak som er fattet lokalt. Normalt vil dette bare komme på tale dersom nasjonale hensyn tilsier det, eller hvor det vedtaket som er fattet lokalt vil dreie praksis i en uheldig retning. I denne vurderingen skal også hensynet til det kommunale selvstyret trekkes inn. Ut fra det jeg har gjengitt fra vedtaket går det fram at Statens landbruksforvaltning er oppmerksom på dette. Statens landbruksforvaltning sin omgjøring kan påklages til Landbruks- og matdepartementet. Med dette som bakgrunn tar jeg vedtaket til etterretning, og jeg mener ikke at det vil være riktig å gå nærmere inn i saken nå.