Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:617 (2004-2005)
Innlevert: 16.03.2005
Sendt: 16.03.2005
Besvart: 22.03.2005 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Kva er status for norsk og internasjonal hjelp til tsunamiofra, og har hjelpa kome fram til urfolkgrupper?

Begrunnelse

Stortinget løyva 1 mrd. kr til ofra etter tsunamien i Søraust-Asia tidlegare i år. Det vart frå statsråden sagt at pengane ville bli utbetalt etterkvart til FN og Indonesia og Sri Lanka ville bli prioritert. Fleire statsrådar, mellom anna helseminister Ansgar Gabrielsen, uttalte ifølgje NRK at urfolk og skulle bli prioritert. Eit TV team frå NRK Sami Radio legg fram at Urfolk grupper i Ache-provinsen ikkje har fått hjelp.
Eit vedvarande problem ved katastrofar er at berre om lag 30-40 pst. av det som blir lova i internasjonal hjelp verkeleg blir løyva.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Nesten tre måneder etter katastrofen ser det ut til at den umiddelbare nødssituasjonen er under kontroll, selv om det ennå kan finnes lommer av akutt nød. Nødhjelpsandelen av milliarden (400 mill. kr) er i all hovedsak allerede disponert. For overgangsbistanden (600 mill. kr) til gjenoppbygging er det et overordnet mål å sørge for at så mange som mulig raskt kan vende tilbake til et hverdagsliv hvor de selv kan brødfø seg og sin familie, og hvor barn igjen får gå på skole.
Gjennom den første nødhjelpsappellen som kom i januar har det blitt lagt vekt på tiltak som kan bistå flomofrene med umiddelbar nødhjelp, samt tiltak innenfor fiske og landbruk, rydding av katastrofeområdene og lignende. FN-organisasjonene har vært den viktigste mottakeren av midler i denne fasen. Det ble brukt både nødhjelpsmidler og overgangsbistand til FN-appellen.
Det meste av overgangsbistanden er nå enten fordelt eller avsatt til konkrete formål:

- Sri Lanka 255 av 300 millioner. Den norske støtten vil i hovedsak gå til prosjekter innenfor kapasitetsbygging, helsetiltak, fiskeri, sysselsetting og gjenoppbygging av skoler. I Sri Lanka arbeides det med å etablere et flergiverfond som kan samle internasjonal støtte i en koordinert innsats. Det er avsatt 125 av de 255 millionene til dette fondet. Noe støtte vil også gå til gjenoppbygging av kulturminner som er viktige for befolkningen på Sri Lanka.
- Indonesia 177 av 200 millioner. Støtten til Indonesia går til kapasitetsbygging, rydding, gjenoppbygging, helse og sysselsetting. Tiltak rettet mot svake grupper, urfolk, samt miljøvern vil bli tilgodesett. Etter anmodning fra det indonesiske kartverket har Norge støttet digital kartlegging av de ødelagte områdene. Kartene skal brukes i gjenoppbyggingen. Over halvparten av norsk overgangsbistand til Indonesia er satt av til et planlagt flergiverfond der internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter og giverland deltar.
- Regionalt 53,5 av 100 millioner. Norge har bidratt til utviklingen av varslingssystemer. For å styrke beredskapskapasitet hos nasjonale og lokale myndigheter samt regionale og lokale frivillige organisasjoner, har det blitt gitt støtte gjennom FNs utviklingsprogram. Fra norsk side vil en i tillegg vurdere å bidra til kartlegging av miljøskader i Thailand. Det har blitt gitt et mindre bidrag til fiskeri i Somalia.

I nødhjelpsfasen la de humanitære organisasjonene vekt på å nå flest mulig av befolkningen med akutte behov i de hardest rammede områder. Det har vært uttrykt bekymring for at gjenoppbyggingen i Aceh skal skje uten hensyn til behovene og prioriteringene til lokalsamfunn generelt og urfolk spesielt. Økt behov for materialer til gjenoppbyggingen vil også kunne legge økt press på landets skogområder og andre leveområder for urfolksgrupper.
Det er fra norsk side klart uttrykt at norsk bistand til flomofrene i Aceh skal nå fram til alle berørte parter. Dette er en betingelse uansett om hjelpen gis via frivillige organisasjoner eller gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. I tråd med St.prp. nr. 36 er det gjennom NORAD satt i gang en kartlegging av situasjonen for urfolk i de flomrammede områdene, med tanke på norsk støtte for å bidra til at hjelp kommer fram til urfolksgruppene. Det er tatt kontakt med urfolksorganisasjoner for å få fram aktuelle prosjekter.
Det er satt av midler for støtte til urfolksgrupper og norske myndigheter er i dialog med både Regnskogsfondet og AMAN, som er en sentral nettverksorganisasjon for urfolk i Indonesia. Både AMAN og Regnskogsfondet, i nært samarbeid med sin lokale partner WALHI (Indonesiske Friends of the Earth), vil etter grundig kartlegging av lokale behov og prioriteringer fremme søknader om norsk støtte. En slik kartlegging vil være viktig for å bidra til at bistandsinnsatsen skjer på urfolks egne premisser, og på en koordinert og konfliktsensitiv måte. Vi vil behandle søknadene så raskt som mulig, slik at urfolk som er rammet får den hjelpen de trenger.
Når det gjelder den internasjonale responsen etter flodbølgekatastrofen, har det aldri før vært mobilisert mer midler. FNs nødhjelpsappell har fått forpliktende løfter om utbetaling på hele 85 pst. av totalen. Foruten til appellen er det på nåværende tidspunkt vanskelig å bedømme i hvilken grad giverne vil stå ved sine løfter. Norge legger stor vekt på behov for tilgang og balansert bistand til alle de rammede områder og en konfliktsensitiv tilnærming. Videre vektlegger vi behov for samarbeid, effektiv koordinering og arbeidsdeling. Norge har tatt til orde for at bistanden etter tsunamien ikke må tas fra regulære bistandsbudsjetter og vist til behovet for en mekanisme for å etterprøve finansiering og utbetaling av lovede bidrag. Denne mekanismen er nå på plass og vil gi indikasjoner på givernes evne og vilje til å la handling følge ord.