Skriftlig spørsmål fra Hill-Marta Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:628 (2004-2005)
Innlevert: 17.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Besvart: 01.04.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Hill-Marta Solberg (A)

Spørsmål

Hill-Marta Solberg (A): Jeg ber om å få beregnet fordelingstabeller med den vedtatte skattelettelsen for perioden 2002-2005 fordelt på personer over 17 år (typeinntektsmottakere) med bruttoinntekt på 100 000 kr, 200 000 kr, 250 000 kr, 300 000 kr, 400 000 kr, 500 000 kr, 600 000 kr, 750 000 kr, 1 000 000 kr, 2 000 000 kr, 3 000 000 kr, 4 000 000 kr og 5 000 000 kr.
Kan jeg be om at inntektene blir rangert etter bruttoinntekt, men at det ikke foretas vekting etter ekvivalensskalaer og at inntekten ikke aggregeres over husholdningene?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Nedenfor presenteres eksempler på virkningen av vedtatte endringer i skattesatsstruktur perioden 2002-2005 for en enslig lønnstaker uten barn i hhv. klasse 1 og klasse 2. Det er forutsatt at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn og heller ikke har fradrag utover minstefradraget/særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag) og personfradrag. Det understrekes at eksemplene er stiliserte og ikke nødvendigvis er representative for skattytere som også har andre inntekter, formue og/eller fradrag. Effekten av endringer i avgifter, boligskatt mv. er med andre ord ikke tatt hensyn til i beregningene.

Virkningene er beregnet i forhold til lønnsjusterte 2001-regler (justert med faktisk og anslått lønnsvekst til 2005-nivå). Det er rent beregningsmessig brukt samme lønnsvekstanslag som i budsjettet for 2005.

Tabell 1 viser virkninger for enslige lønnstakere i klasse 1. De med svært lav lønn får en innstramming pga. nominell videreføring av lønnsfradraget i perioden. Statistikk viser at det særlig er studenter og næringsdrivende som benytter lønnsfradraget. En lønnstaker som arbeider heltid vil normalt ha så høy lønn at det lønner seg å benytte minstefradraget. Med 2005-reglene vil det normalt lønne seg med minstefradrag i stedet for lønnsfradrag dersom lønnsinntekten overstiger om lag 103 000 kr.

De med noe høyere lønn får lettelser som følge av økt sats/øvre grense i minstefradraget og redusert toppskatt. Reduksjonene i toppskatten må ses i sammenheng med aksjonærmodellen som er vedtatt innført fra 2006. Tabell 1 viser at endringer i minstefradrag og toppskatt isolert sett har gitt en lettelse på mellom 1 og 2 pst. av lønnsinntekten for personer med lønnsinntekt mellom 150 000 og 1 mill. kr.



Tabell 1 Typeeksempel. Skatt i 2005 og endringer i perioden 2001 til 2005 sammenlignet med referansesystemet for 2005 (lønnsjusterte 2001-regler). Lønnstakere1) uten barn i klasse 1. Negative tall betyr reduksjoner i skatt

Lønn

Gjennom-snittsskatt i 2005

Kroner

Skatt som andel av lønn

Prosent

Endring

i skatt

Kroner

Endring i skatt som andel av lønn

Prosent



100 000

17 320

17,3

1 610

1,6



150 000

31 104

20,7

-2 506

-1,7



200 000

45 952

23,0

-3 780

-1,9



250 000

63 852

25,5

-2 740

-1,1



300 000

81 752

27,3

-2 740

-0,9



350 000

99 652

28,5

-3 796

-1,1



400 000

119 832

30,0

-8 266

-2,1



500 000

167 632

33,5

-9 766

-2,0



600 000

215 432

35,9

-11 266

-1,9



750 000

287 132

38,3

-13 516

-1,8



1 000 000

408 620

40,9

-18 929

-1,9



1 500 000

665 120

44,3

-38 929

-2,6



2 000 000

921 620

46,1

-58 929

-2,9



3 000 000

1 434 620

47,8

-98 929

-3,3



4 000 000

1 947 620

48,7

-138 929

-3,5



5 000 000

2 460 620

49,2

-178 929

-3,6



1) Det er lagt til grunn at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn, og at de ikke har fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag).

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 viser virkninger for lønnstakere i klasse 2.

Tabell 2 Typeeksempel. Skatt i 2005 og endringer i perioden 2001 til 2005 sammenlignet med referansesystemet for 2005 (lønnsjusterte 2001-regler). Lønnstakere1) uten barn i klasse 2. Negative tall betyr reduksjoner i skatt

Lønn

Gjennom-snittsskatt i 2005.

Kroner

Skatt som andel av lønn

Prosent

Endring

i skatt.

Kroner

Endring i skatt som andel av lønn

Prosent



100 000

7 800

7,8

0

0,0



150 000

21 528

14,4

-2 534

-1,7



200 000

36 376

18,2

-3 808

-1,9



250 000

54 276

21,7

-2 768

-1,1



300 000

72 176

24,1

-2 768

-0,9



350 000

90 076

25,7

-2 768

-0,8



400 000

108 732

27,2

-2 012

-0,5



500 000

156 532

31,3

-2 815

-0,6



600 000

204 332

34,1

-4 315

-0,7



750 000

276 032

36,8

-6 565

-0,9



1 000 000

397 520

39,8

-11 978

-1,2



1 500 000

654 020

43,6

-31 978

-2,1



2 000 000

910 520

45,5

-51 978

-2,6



3 000 000

1 423 520

47,5

-91 978

-3,1



4 000 000

1 936 520

48,4

-131 978

-3,3



5 000 000

2 449 520

50,0

-171 978

-3,4



1) Det er lagt til grunn at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn, og at de ikke har fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag).

Kilde: Finansdepartementet.

For Tabell 1 og 2, se lenken til Finansdepartementets side:

http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/svar_stortinget/brev/p30006738/p30007253/006041-110495/dok-bn.html