Skriftlig spørsmål fra Hill-Marta Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:628 (2004-2005)
Innlevert: 17.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Besvart: 01.04.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Hill-Marta Solberg (A)

Spørsmål

Hill-Marta Solberg (A): Jeg ber om å få beregnet fordelingstabeller med den vedtatte skattelettelsen for perioden 2002-2005 fordelt på personer over 17 år (typeinntektsmottakere) med bruttoinntekt på 100 000 kr, 200 000 kr, 250 000 kr, 300 000 kr, 400 000 kr, 500 000 kr, 600 000 kr, 750 000 kr, 1 000 000 kr, 2 000 000 kr, 3 000 000 kr, 4 000 000 kr og 5 000 000 kr.
Kan jeg be om at inntektene blir rangert etter bruttoinntekt, men at det ikke foretas vekting etter ekvivalensskalaer og at inntekten ikke aggregeres over husholdningene?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Nedenfor presenteres eksempler på virkningen av vedtatte endringer i skattesatsstruktur perioden 2002-2005 for en enslig lønnstaker uten barn i hhv. klasse 1 og klasse 2. Det er forutsatt at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn og heller ikke har fradrag utover minstefradraget/særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag) og personfradrag. Det understrekes at eksemplene er stiliserte og ikke nødvendigvis er representative for skattytere som også har andre inntekter, formue og/eller fradrag. Effekten av endringer i avgifter, boligskatt mv. er med andre ord ikke tatt hensyn til i beregningene.
Virkningene er beregnet i forhold til lønnsjusterte 2001-regler (justert med faktisk og anslått lønnsvekst til 2005-nivå). Det er rent beregningsmessig brukt samme lønnsvekstanslag som i budsjettet for 2005.
Tabell 1 viser virkninger for enslige lønnstakere i klasse 1. De med svært lav lønn får en innstramming pga. nominell videreføring av lønnsfradraget i perioden. Statistikk viser at det særlig er studenter og næringsdrivende som benytter lønnsfradraget. En lønnstaker som arbeider heltid vil normalt ha så høy lønn at det lønner seg å benytte minstefradraget. Med 2005-reglene vil det normalt lønne seg med minstefradrag i stedet for lønnsfradrag dersom lønnsinntekten overstiger om lag 103 000 kr.
De med noe høyere lønn får lettelser som følge av økt sats/øvre grense i minstefradraget og redusert toppskatt. Reduksjonene i toppskatten må ses i sammenheng med aksjonærmodellen som er vedtatt innført fra 2006. Tabell 1 viser at endringer i minstefradrag og toppskatt isolert sett har gitt en lettelse på mellom 1 og 2 pst. av lønnsinntekten for personer med lønnsinntekt mellom 150 000 og 1 mill. kr.



Tabell 1 Typeeksempel. Skatt i 2005 og endringer i perioden 2001 til 2005 sammenlignet med referansesystemet for 2005 (lønnsjusterte 2001-regler). Lønnstakere1) uten barn i klasse 1. Negative tall betyr reduksjoner i skatt

Lønn
Gjennom-snittsskatt i 2005
Kroner
Skatt som andel av lønn
Prosent
Endring

i skatt
Kroner
Endring i skatt som andel av lønn
Prosent

100 000
17 320
17,3
1 610
1,6

150 000
31 104
20,7
-2 506
-1,7

200 000
45 952
23,0
-3 780
-1,9

250 000
63 852
25,5
-2 740
-1,1

300 000
81 752
27,3
-2 740
-0,9

350 000
99 652
28,5
-3 796
-1,1

400 000
119 832
30,0
-8 266
-2,1

500 000
167 632
33,5
-9 766
-2,0

600 000
215 432
35,9
-11 266
-1,9

750 000
287 132
38,3
-13 516
-1,8

1 000 000
408 620
40,9
-18 929
-1,9

1 500 000
665 120
44,3
-38 929
-2,6

2 000 000
921 620
46,1
-58 929
-2,9

3 000 000
1 434 620
47,8
-98 929
-3,3

4 000 000
1 947 620
48,7
-138 929
-3,5

5 000 000
2 460 620
49,2
-178 929
-3,6


1) Det er lagt til grunn at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn, og at de ikke har fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag).
Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 viser virkninger for lønnstakere i klasse 2.

Tabell 2 Typeeksempel. Skatt i 2005 og endringer i perioden 2001 til 2005 sammenlignet med referansesystemet for 2005 (lønnsjusterte 2001-regler). Lønnstakere1) uten barn i klasse 2. Negative tall betyr reduksjoner i skatt

Lønn
Gjennom-snittsskatt i 2005.
Kroner
Skatt som andel av lønn
Prosent
Endring

i skatt.
Kroner
Endring i skatt som andel av lønn
Prosent

100 000
7 800
7,8
0
0,0

150 000
21 528
14,4
-2 534
-1,7

200 000
36 376
18,2
-3 808
-1,9

250 000
54 276
21,7
-2 768
-1,1

300 000
72 176
24,1
-2 768
-0,9

350 000
90 076
25,7
-2 768
-0,8

400 000
108 732
27,2
-2 012
-0,5

500 000
156 532
31,3
-2 815
-0,6

600 000
204 332
34,1
-4 315
-0,7

750 000
276 032
36,8
-6 565
-0,9

1 000 000
397 520
39,8
-11 978
-1,2

1 500 000
654 020
43,6
-31 978
-2,1

2 000 000
910 520
45,5
-51 978
-2,6

3 000 000
1 423 520
47,5
-91 978
-3,1

4 000 000
1 936 520
48,4
-131 978
-3,3

5 000 000
2 449 520
50,0
-171 978
-3,4


1) Det er lagt til grunn at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn, og at de ikke har fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag).
Kilde: Finansdepartementet.

For Tabell 1 og 2, se lenken til Finansdepartementets side:

http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/svar_stortinget/brev/p30006738/p30007253/006041-110495/dok-bn.html