Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:653 (2004-2005)
Innlevert: 01.04.2005
Sendt: 04.04.2005
Besvart: 11.04.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Mosefabrikken i Rendalen har bevist at de leverer gode produkter også for eksport og har dokumentert høy kompetanse blant moseplukkere. Dette gir arbeid til mange i en kommune som sårt trenger arbeidsplasser. Landskapsvern og barskogvern må ikke hindre videre utvikling av bedriften.
Vil statsråden sørge for at bedriften får dispensasjon til transport av mosen, og at høsting/plukking av mosen kan fortsette som før?

Begrunnelse

Det er lokale plukkere fra Rendalen og nabokommunene som leverer råvarene til Mosefabrikken i Rendalen. De samarbeider med skogeierne slik at de får tilgang til områdene med mose før de skal avvirke skog i det samme området. Det høstes selvfølgelig av andre områder også, som ikke skal avvirkes.) På '80 og '90-tallet sysselsatte høstingen rundt 300 mennesker i Østerdalen. Dette tallet er redusert, men fortsatt engasjerer det mange mennesker i områdene. Kvitrullen fra Østerdalen blir foredlet og eksportert rundt i hele verden (Spania, Japan, Indonesia, USA, Europa, Skandinavia). Norske Moseprodukter AS mjukgjør, farger (flere fargemuligheter) før det blir pakket og transportert videre. I denne prosessen blir mosen også behandlet slik at den ikke lenger er antennelig (SINTEF-test) og kan brukes til dekorasjoner osv.
Høsting av mose gjør også at skogbunnen ikke blir så tett og at dermed tilvekst av ny skog blir lettere. Områdene blir ikke "snauplukket" for mose, men mer "tynnet". Det tar faktisk tid å lære opp en god moseplukker. Det skal gjøres riktig for å sikre kvaliteten, og ikke minst for å sikre at det blir tilvekst i det området som plukkes.
Dette gjør at en kan komme tilbake til det samme området/feltet etter 5-7 år. Utfordringen fremover er: Tilgangen til mose. Det er større og større områder som legges under landskapsvern og barskogvern. Disse områdene blir selvfølgelig lagt under strenge regler for bruk/tilgang og da spesielle regler/forbud mot kjøring ved motorkjøretøy. En er helt avhengig av transport ut fra området med traktor. Utfordringen ligger da i å opplyse våre myndigheter som skal lage reglene (og håndheve disse reglene) om viktigheten av bedriftens arbeide i forhold til at de "luker i naturen" for å sikre tilvekst av ny vegetasjon, samt at de sysselsetter ganske mange mennesker. Sesongen varer for øvrig fra snøen går og ut i august/september.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Ifølge Norske Moseprodukter AS foregår plukkingen av råvarer til bedriftens produksjon over hele Østerdalen, et areal på ca. 15 000 kvadratkilometer.

Innenfor dette området er arealandelen av områder vernet etter naturvernloven relativt begrenset. Dette kan belyses ved at statistikk for Hedmark fylke viser at ca. 8,8 pst. av fylkets areal nå er vernet etter naturvernloven.

Ut fra hvilke verneverdier som skal ivaretas i det enkelte verneområde, varierer vernebestemmelsene blant annet når det gjelder planter, inkludert plukking av lav. Eksempelvis finnes det i Hedmark fylke en rekke kvartærgeologiske naturreservater hvor vernet ikke er til hinder for plukking av lav.

I andre naturreservater hvor det står sentralt å bevare det naturlige plante- og dyrelivet, vil derimot plukking av planter, inkludert lav, ikke være tillatt. Det er imidlertid viktig å presisere at ikke alle verneområder inneholder vesentlige forekomster av de aktuelle lavsamfunn. Det er heller ikke gitt at slike lavsamfunn er aktuelle for høsting, for eksempel på grunn av beliggenheten.

Også når det gjelder motorferdsel i ulike verneområder, blant annet hvis dette er aktuelt i forbindelse med uttransport av lav, kan bestemmelsene variere avhengig av verneform og hvilke verneverdier som skal ivaretas i det enkelte område.

En aktuell større vernesak i området er det pågående arbeidet med Sølen landskapsvernområde i Rendalen kommune. Med bakgrunn i de store naturverdiene som er knyttet til Sølenmassivet med omkringliggende arealer, har Stortinget gjennom behandlingen av St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, bedt om at det igangsettes planarbeid med sikte på opprettelse av Sølen landskapsvernområde med eventuelle tilgrensende naturreservater. Planleggingsområdet omfatter et areal på ca. 550 kvadratkilometer, og i henhold til plan- og bygningsloven skal det gjennomføres konsekvensutredninger som en del av verneplanprosessen.

Fra fylkesmannen har jeg fått opplyst at man i disse dager sender ut forslag til utredningsprogram for Sølen-vernesaken, hvor det blant annet foreslås at temaet lavsanking skal utredes som en del av konsekvensutredningen, inkludert motorferdsel i forbindelse med uttransport av laven og anlegg av tekniske innretninger som er aktuelle i driften. Dette innebærer at de næringsmessige konsekvensene når det gjelder forholdet til sanking av lav vil bli grundig belyst i vernearbeidet. De planlagte utredningene og den videre verneplanprosess vil klarlegge forholdet mellom verneverdier og ulike typer næringsvirksomhet innenfor områder som eventuelt blir foreslått vernet i Sølen-området.

Også i andre verneplanprosesser som eventuelt berører områder hvor lavsanking er aktuelt, vil omfattende prosesser med høringer klarlegge ulike næringsinteresser i områdene.

Jeg kan forsikre om at jeg er opptatt av at verneplanarbeidet skal være grundig og sikre god medvirkning og innspill fra berørte parter. Gjennom en grundig saksbehandling vil slike interesser bli nøye vurdert i forhold til verneverdiene i det enkelte område som blir vurdert for vern etter naturvernloven.