Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:669 (2004-2005)
Innlevert: 07.04.2005
Sendt: 08.04.2005
Besvart: 15.04.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Psykisk utviklingshemmede personer med behov for tannlegehjelp må ofte behandles i sykehus fordi behandlingen må skje under narkose. Det kan være påkrevet at slik behandling skjer raskt fordi pasienten ofte først greier å gi uttrykk for behovet når sitasjonen blir akutt. Jeg har mottatt informasjon som kan tyde på at dette er et problem for mange utviklingshemmede personer og at det er nødvendig å kartlegge behovet og opprette bedre rutiner for slik behandling.
Vil statsråden ta initiativ til dette?

Begrunnelse

Det kan være vanskelig å følge opp psykisk utviklingshemmedes tannhelse og -hygiene. Det oppstår derfor selvfølgelig fra tid til annen akutte problemer som kan medføre store smerter for pasienten og som må kunne avhjelpes raskt. Disse pasientene må behandles i sykehus fordi de ikke klarer å gjennomgå en normal tannbehandling hos tannlege men må behandles under narkose. Retten til helsehjelp gjelder også tannbehandling dersom det dreier seg om en smertefull lidelse som forverres dersom den ikke blir behandlet. Det har, i enkelte tilfeller, vært vanskelig for denne gruppen å få rask behandling ved sykehus og de har måttet vente, ofte i lang tid. Dette medfører at pasienten må ta sterke, smertestillende medisiner mens de venter på behandling. Dette er unødvendig og uverdig behandling av en brukergruppe med store problemer fra før og jeg ber om at helse- og omsorgsministeren tar initiativ til å gjennomføre en kartlegging av behovet og instruks til sykehusene om at slike pasienter må få den behandlingen de trenger omgående når behovet melder seg.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Ifølge lov om tannhelsetjenesten § 1-3 skal den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunen gi et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til blant annet barn og unge 0-18 år og psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. Av § 2-1 fremgår at alle nevnt i § 1-3 har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune der de bor eller midlertidig oppholder seg. Dette betyr at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten på en systematisk måte plikter å organisere en regelmessig tannhelsekontroll og sørge for nødvendig tannbehandling for psykisk utviklingshemmede uansett alder. Det forutsettes at den behandling som gis er forsvarlig. For en del psykisk utviklingshemmede, enten det gjelder barn eller voksne, vil dette innebære at tannbehandlingen må gis i generell anestesi/narkose. Dette forutsetter et samarbeid mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og sykehus hvor tannbehandling under narkose som regel finner sted.
Av rapport 14/2004 fra Statens helsetilsyn, fremgår det at fylkeskommunene i 2003 skulle gi et tilbud om tannhelsetjenester til i alt 15 104 personer med psykisk utviklingshemming over 18 år. Av disse var 13 427 under tilsyn av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og 11 274 var undersøkt og behandlet.
Fra og med 2004 rapporterer fylkeskommunene til Statistisk sentralbyrå i systemet for fylkes-KOSTRA om tannbehandling utført i narkose. Det er rapportert på antall behandlinger og på ventetid for behandling. Det fremgår ikke av rapporteringen om de som er behandlet er personer med psykisk utviklingshemming eller om samme person har fått utført flere behandlinger i narkose. Av 19 fylkeskommuner har 15 rapportert på tannbehandling i narkose. Til sammen er det rapportert utført 2 843 behandlinger i narkose i 2004.
Det er stor variasjon mellom fylkene både i antall behandlinger i narkose og ventetid for behandling. Ventetiden er inndelt i 4 grupper; andel som venter inntil 6 uker, fra 6 uker til og med 6 måneder, fra 7 måneder til og med 12 måneder, eller over 12 måneder. Hvor mange som står på venteliste anser jeg som et godt uttrykk for behov for slik behandling. Foreløpig rapportering viser at gjennomsnittlig ventetid varierer fra 0 til 190 dager. Flertallet må vente fra 6 uker til og med 6 måneder.
Jeg er av den oppfatning at på overordnet nivå gir rapporteringen i fylkes-KOSTRA tilstrekkelig oversikt. På denne bakgrunn finner jeg det ikke nødvendig å igangsette ytterligere kartlegging av behovet for slik behandling. Jeg anser det slik at det er lokalt i det enkelte fylke at fylkeskommunen må vurdere ventetiden og eventuelt ta kapasitetsspørsmålet opp med helseforetakene lokalt. Etter at de endelige tallene foreligger fra SSB fylkes-KOSTRA i juni, vil departementet imidlertid ta opp problemstillingen med fylkeskommunene. Detter vil jeg ta stilling til om det er behov for ytterligere undersøkelser. Jeg forutsetter at fylkeskommunene ivaretar det ansvaret de er pålagt gjennom lov om tannhelsetjenesten og fortløpende vurderer hva som er faglig ansvarlig i forhold til ventetid og behov for behandling i narkose.