Skriftlig spørsmål fra May Hansen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:683 (2004-2005)
Innlevert: 13.04.2005
Sendt: 14.04.2005
Besvart: 22.04.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

May Hansen (SV)

Spørsmål

May Hansen (SV): I mange tilfeller blir foreldre og barn skilt fra hverandre i forbindelse med krig og konflikter, og ender også opp i helt forskjellige land. Det har alltid vært et viktig arbeid å få gjenforent barn med sine foreldre for å sikre dem trygge rammer. Senest i oppslag i Aftenposten 13. april settes fokus på dette og det faktum at norske myndigheter ikke følger barnekonvensjonen.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norge følger sine forpliktelser etter FNs barnekonvensjon også i familiegjenforeningssaker?

Begrunnelse

I 2003 vedtok Stortinget at FNs barnekonvensjon skulle inkorporeres i menneskerettsloven, og dermed gis forrang foran norsk lov.
Barnekonvensjonen artikkel 9 sier at barn ikke skal atskilles sine foreldre mot sin vilje. Artikkel 10 sier at søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Artikkel 22 sier at barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger skal gis nødvendig vern og humanitært hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre.
Det virker på oppslag i Aftenposten 13. april 2005 som om det ikke finnes en praksis i denne type saker som er i tråd med konvensjonen og de forpliktelser som også påhviler norske myndigheter å følge etter inkorporeringen i norsk lov i 2003.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Barnekonvensjonen fastsetter ingen rett til familiegjenforening, og det er overlatt til den enkelte stat å foreta den nærmere avveiningen i de situasjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot andre samfunnsinteresser. Etter mitt syn følger norske utlendingsmyndigheter de forpliktelsene Barnekonvensjonen stiller opp, både i innvandringspolitikken generelt og i søknader om familiegjenforening spesielt.

I tillegg til Barnekonvensjonens bestemmelse i artikkel 10 nr. 1 om at søknader fra et barn eller dets foreldre skal behandles på en positiv, human og rask måte, viser jeg også til den generelle forpliktelsen i henhold til Barnekonvensjonen artikkel 3 om at "barnets beste skal være et grunnleggende hensyn" ved alle handlinger som berører barn. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at staten er forpliktet til å vurdere hensynet til barnets beste som ett av flere relevante hensyn, ikke som det eneste hensynet.

Problemstillingen i den enkeltsaken som ble omtalt i Aftenposten 13. april, var om underholdskravet som stilles ved familiegjenforening var oppfylt. UDI avslo en søknad fra et barn om gjenforening med far i Norge fordi faren ikke fyller underholdskravet, som p.t. er 167 500 kr pr. år. Jeg vil i løpet av kort tid sende på høring forslag om å endre reglene om underholdskrav i utlendingsforskriften. Et av forslagene er at det ikke skal stilles krav om underhold når barn under 15 år søker gjenforening med foreldre i Norge. Det tas sikte på å iverksette nye regler om underhold ved familiegjenforening fra høsten.