May Hansen (SV): I mange tilfeller blir foreldre og barn skilt fra hverandre i forbindelse med krig og konflikter, og ender også opp i helt forskjellige land. Det har alltid vært et viktig arbeid å få gjenforent barn med sine foreldre for å sikre dem trygge rammer. Senest i oppslag i Aftenposten 13. april settes fokus på dette og det faktum at norske myndigheter ikke følger barnekonvensjonen.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norge følger sine forpliktelser etter FNs barnekonvensjon også i familiegjenforeningssaker?
Begrunnelse
I 2003 vedtok Stortinget at FNs barnekonvensjon skulle inkorporeres i menneskerettsloven, og dermed gis forrang foran norsk lov.
Barnekonvensjonen artikkel 9 sier at barn ikke skal atskilles sine foreldre mot sin vilje. Artikkel 10 sier at søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Artikkel 22 sier at barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger skal gis nødvendig vern og humanitært hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre.
Det virker på oppslag i Aftenposten 13. april 2005 som om det ikke finnes en praksis i denne type saker som er i tråd med konvensjonen og de forpliktelser som også påhviler norske myndigheter å følge etter inkorporeringen i norsk lov i 2003.