Skriftlig spørsmål fra Finn Kristian Marthinsen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:721 (2004-2005)
Innlevert: 25.04.2005
Sendt: 25.04.2005
Besvart: 03.05.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Finn Kristian Marthinsen (KrF)

Spørsmål

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det følger av Helsedirektoratets merknader til pasientloven § 4-4 at det i mange tilfeller er foreldrene som skal samtykke til behandling av et traumatisert barn når barnet er under omsorg av barnevernet. Når det påstås vold eller overgrep mot barnet fra en av foreldrene, kan denne gjøre behandlingen svært vanskelig dersom vedkommende har del i foreldreansvaret. Dette kan resultere i at barn ikke får nødvendig undersøkelse og behandling for feilutvikling.
Hvordan vurderer statsråden denne problemstillingen?

Begrunnelse

Det går klart fram av Aftenposten 23. april 2005 på side 5, at dette oppleves som et problem. Hvorvidt alle detaljer i stykket er korrekte, har jeg ingen spesielle grunner til å få avkreftet eller bekreftet. Det som imidlertid er vesentlig, er at representanter for RBUP Vest, BUP Stavanger, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barneombudet, ifølge avisa, opplever problematikken, men står mer eller mindre maktesløse fordi regelverket/lovverket ikke er samkjørt. Resultatet er at den som trenger hjelp og behandling, ikke får det tilbudet barnevernet mener er tvingende nødvendig. Det kan umulig være hensikten med lovverket, og jeg ber derfor helseministeren om å ta nødvendige initiativ til klargjøringer som setter barnets beste i sentrum.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Den problemstillingen representanten her tar opp er svært viktig. Nettopp når det gjelder psykisk helsevern til barn og unge er det av stor betydning at man kommer raskt i gang med de rette tiltakene. Regelverket bør ikke legge hindringer i veien for at rett hjelp kan gis til rett tid overfor de barna dette gjelder.
I pasientrettighetsloven kapittel 4 er det gitt regler om samtykke til helsehjelp. Hovedregelen er at en person må ha fylt 16 år for selv å kunne samtykke til helsehjelp. Helsehjelp for barn under 16 år er i utgangspunktet betinget av at den eller de med foreldreansvaret samtykker, jf. pasientrettighetsloven § 4-4 første ledd. Innholdet i begrepet foreldreansvar følger av barnelovens regler. Foreldre har et foreldreansvar selv om de ikke har den daglige omsorg, eller barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12. I pasientrettighetsloven § 4-4 annet ledd er det imidlertid gjort unntak for de tilfeller hvor barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. I slike tilfeller er barnevernet gitt myndighet til å samtykke til helsehjelp på barnets vegne.
Det som kompliserer det hele er at det er gitt særbestemmelser om samtykke i psykisk helsevernloven som avviker fra det som gjelder for helsetjenesten ellers. I psykisk helsevernloven § 1-5 er det gjort omfattende unntak fra samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven, og det sies her at "kapittel 4 i lov om pasientrettigheter bare gjelder når det er bestemt i loven her". I psykisk helsevernloven kapittel 2 er det gitt særskilte regler om samtykke på vegne av barn og unge. Utgangspunktet er at samtykke til helsehjelp for barn under 16 år gis av den eller de med foreldreansvaret. I psykisk helsevernloven er det imidlertid ikke gitt tilsvarende unntak for barn som er under barnevernets omsorg som unntaket som er gitt i pasientrettighetsloven. Det er med andre ord gitt ulike regler om foreldresamtykke i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven. Årsaken til ulikhetene fremgår ikke av lovenes forarbeider, selv om de ble vedtatt på samme tid.
Jeg har satt i gang et arbeid med endringer i psykisk helsevernloven, og dette er en av problemstillingene som vurderes i dette arbeidet. Det er mye som taler for at hensynet til barnets beste bør her gå foran hensynet til de biologiske foreldre. Vedtaket om omsorgsovertakelse er begrunnet i at foreldrene ikke er i stand til å gi barnet grunnleggende omsorg eller oppfølgning, og det er på denne bakgrunn uheldig dersom lovverket åpner for at de samme foreldrene skal kunne trenere nødvendig undersøkelse eller behandling i det psykiske helsevernet. Jeg vil derfor vurdere å fremme en lovendring som på dette punktet stiller spørsmålet om samtykke til undersøkelse og behandling i det psykiske helsevernet likt med det som gjelder ellers i helsetjenesten.